Fra haspel til flue

Vi inviterte sportsfiskeentusiast Richard Haugen til å gjesteblogge om et valgfritt emne innen ørretfiske. Han tok utfordringen på strak (kaste)arm. 

Min fasinasjon for fiske startet så langt tilbake som det er mulig å huske. Dorging med harpe fra båt rundt Kvitsøy var mitt første møte med det som etterhvert skulle utvikle seg til å bli noe langt mer. Min far var den gang en forholdsvis ivrig fisker. Ofte ble flere uker av sommerferien tilbragt ved et vann i Trondheim (naturlig nok siden min mor er trønder). Jeg tror både han og jeg husker den dagen jeg fikk min aller første fisk på stang. Ikke store pinnen, men gleden desto større! Siden den gang har det vært fiske fra land som gjaldt både i sjø og vann. Jeg var så heldig å ha gode venner som delte min lidenskap, og utallige timer av barndommen ble tilbragt med stang og sluk. Jeg fikk for alvor bevis på at store rugger går langs land da jeg fikk en torsk på 5,5 kilo fra en brygge i Hafrsfjord en gang i barneskolealder.
Fiskegleden fulgte meg opp gjennom årene. Vi beveget oss over til laksefiske og flere døgn både i Trondheim og her hjemme ble brukt langs elvebredden. For de fleste handlet det  alltid om størst fisk – og å ta med hjem alt som ble fanget. Fang-og-slipp (C&R) var det bare hippier og «tree huggers» som drev med. For min del var det gleden av å være ute i naturen som var det viktigste, det å få fisk var en bonus.
Etterhvert begynte en kollega å mase om vi ikke skulle begynne med fluefiske. Dyrt utstyr måtte kjøpes, kastekurs var nødvendig og det ble attpåtil vanskeligere å få fisk! Hvorfor i allverden det, tenkte jeg. Det hele endret seg etter en lunsj prat med en annen kollega, nemlig Lars fra Ørretbloggen. Her møtte jeg en kar som så på fiske nøyaktig på samme måte som meg. Det var naturen, nærkontakt med fisk og selve opplevelsen som betydde noe.
Jeg fikk da gløden over meg. Startet trålingen på diverse nettsteder etter passende utstyr, men for en kaotisk jungel! Dette blir ikke lett, tenkte jeg. Tok mot til meg og begynte å bombardere ham med lenker og spørsmål som ble besvart fortløpende. Etter en lengre telefonsamtale var utstyr og fluer bestilt. Det endte til slutt opp med at jeg også meldte meg på et kastekurs som var svært nyttig.
Kjøring
Etter noen turer i vann rundt om var gleden stor da jeg fikk spørsmål fra Lars om jeg ville bli med på tur. Jeg hadde fått noen småpinner på fluestanga allerede, men denne turen glemmer jeg nok aldri. Turen gikk til et av Ørretbloggens favorittvann og her ble jeg for alvor hekta på fluefiske. Her fikk jeg endelig kjenne den store forskjellen mellom flue og haspel, for en utrolig kontakt jeg fikk med fisken!
Fornøyd ørretfisker med ny pers på fluefisket ørret.
Fornøyd ørretfisker med en av sine første ørreter tatt på flue.
Endelig falt brikkene på plass, naturopplevelsene ble mye sterkere. Jeg følte jeg gikk i ett med naturen når jeg fikk fluestanga i hånda, men vanskelighetsgraden økte betraktelig. Det er ikke lenger bare å denge en sluk ut dit man vil, sveive rykkvis inn og håve inn det som biter. Nå er det helt andre faktorer som spiller inn, man må lese landskapet, ta hensyn til baksleng, vegetasjon, aktivitet på vannskorpa, vindforhold og retning, hvilke byttedyr man skal imitere og kasteteknikk. Skal man fiske tørt eller vått? Skal man fiske med flytesnøre eller synk? Våtfluer eller nymfer? Ved sjøørretfiske må man også tenke spesielt over på dybde og hastighet på flua utifra hva man skal imitere. Alt dette gjør at skal man fiske og få fisk må man spille på lag med naturen på en helt annen måte enn hva jeg var vant med tidligere.
Et rush å få denne sjøørreten i vår. Skjelver fortsatt ved tanken!
Et rush å få denne nydelige sjøørreten på flue i vår. Skjelver fortsatt ved tanken!
I det siste har jeg nok beveget meg over til å bli det som kan kalles fluenerd. Jeg tar meg selv i å studere bevegelsesmønsteret til ei strandreke jeg ser i sjøen, hvordan småfisk svømmer. Er det rolige bevegelser eller rykkvis? Flere rykk etter hverandre eller lange seige rykk? Hvor store er de og hvilken farge har de?
Vakker kveld i uprøvd vann på Høg-Jæren.
Vakker kveld i uprøvd vann på Høg-Jæren.
Det er ingen tvil om at fluefiske har forvandlet fiske fra hobby til lidenskap for min del, og jeg innser jeg trolig aldri kommer til å gå tilbake på det valget. Det å kjenne sitringen i kroppen når man nærmer seg vannet og forholdene er perfekte. Roen som brer seg når man står der i vannet, lytter til naturen, kjenner på luktene. Deretter spenningen når man forsiktig trekker flua inn og adrenalinet som skyter i været når hogget kommer. Den store tilfredsstillelsen når fisken skyter ut av hendene dine etter en fin kamp. Gliset som kommer når man har bekjempet naturen. For meg er det ren magi.