Visuell kontakt med vinterkald sjøørret

Etter å ha slitt med ørretlengsel i en evighet (les: et par uker) var det på tide å komme seg ut igjen for å se om den blanke kunne la seg lokke til hugg.

Bare en hardt rammet ørretnerd vil finne på å kjøre 40 minutter ganger to for å få en times fiske på en iskald ettermiddag i mars. Men min bedre halvdel har innsett at jeg blir et bedre menneske av slikt, og ga grønt lys for en kjapp tur (og et solidarisk klapp på skulderen med ønske om god bedring). Dermed satte jeg kursen sørover til egersundområdets brakke bukter i Nordasundet. Ifølge stasjonsvogna bikket temperaturen utendørs såvidt plussiden, og ifølge appen WeatherPro skulle det blåse akkurat nok til at fingrene begynte å forberede seg på blåfarge. Panikken slo inn da den ene etter den andre av buktene øverst på lista var dekket av is. Klokken tikket og gikk mot solnedgang. Løsningen ble et nytt kaianlegg som noen skarpe hoder elskverdig har plassert midt i et område som har gitt meg flott kilosfisk tidligere, men som nå altså er blitt for kommersielt for min smak.

Bryggefiske i Nordasundet

Nytt bryggeanlegg: Is på høyre side, isfritt i enden og på langsiden til venstre.

På grunn av vinden lot jeg fluestanga ligge i bilen, og nærmest løp nedover mot sjøen samtidig som jeg slukte brødskiver og monterte slukstanga. Kun kortsiden og en av langsidene ved den ytterste brygga var isfri. Kastet først langs land og bryggekanten, deretter langs iskanten. 40 minutter gikk uten noe tegn til liv, så dukket plutselig en fin, brun følgefisk på 4-6 hekto opp 30 centimeter bak den sorte 13 grams Herring Jig’en. Den bråsnudde halvannen meter fra bryggekanten. Kastet noen ganger på samme sted med flere slukbytter, uten å engang klare å lokke opp en tangklase. Hadde nærmest gitt opp da det plutselig ble action i 10-15 meter til venstre for meg. En tilsynelatende pen ørret var oppe i et luftig svev. Heldigvis fikk GoProen fanget opp litt av sekvensen. Økte kastefrekvensen med 280 prosent de neste 20 minuttene, uten resultat.

Tredje tur tur på rad uten fangst. Vel, la oss bare si at jeg er svært klar for litt stangbøy igjen. Neste gang skal fluene få bade seg uansett vær og vind. Var likevel tilfreds med å få bekreftelse på at den er der. Nå må bare vinteren slippe taket litt slik at temperaturen i både sjø og luft blir litt hyggeligere for fisk og fiskere.