Tidligtur til Høgsfjorden

Vi fiskehungrige småbarnsforeldre kan sjelden tillate oss å være kresne på forholdene. Lavt skydekke, lavvann og tilnærmet blikkstille sjø til tross – når Thomas og jeg fikk sjansen til å komme oss ut på tur søndag morgen, var vi ikke vanskelige å be.

Lørdag ettermiddag var jeg ute på forpatrulje for å forsikre meg om søndagen helt garantert kunne tilbringes på en isfri og pen plass innen rimelig rekkevidde. Valget falt på en nydelig bukt i Høgsfjorden, der jeg også fikk tatt noen kast med nyinnkjøpt syverstang og snelle. Utstyret var toppers, men jeg så ingen som helst tegn til liv (og goprobildene av meg som planter oransje reke helt i toppen av en furu får du aldri).

Søndag morgen i lysningen var vi mer enn klare for å få kjenning med fisk, men vi fikk raskt bange anelser når vi ble møtt av forbausende stille (2-3 m/s S), glassklar sjø. Bare en gang innimellom kom det et par introverte vindkast som såvidt laget krusninger på sjøen. Vi klamret oss derfor til håpet om at plussgrader skulle gjøre utslaget. Etter en lynkjapp rigging av fluestengene bestemte vi oss for å prøve å avfiske området rundt bryggene først. I løpet av en knapp halvtime verken så eller kjente vi noe tegn til liv, og bestemte oss derfor for å flytte oss et par hundre meter vestover og lenger ut i fjorden. Den lille holmen The Stig hadde tipset meg om tidligere er omkranset av leopardbunn og dyprenner, og er en estetisk perle av de sjeldne. Bildene taler for seg selv.

Vi stilte oss på hver vår kant av holmen, og presenterte fluer på løpende bånd: Rosa reke, oransje reke, hvit reke og brune tanglopper. Kast langs land, kast der fast sinking snøre fikk god tid til å synke ned på dypet. Raske inntrekk, sakte inntrekk. Intet tegn til liv. Dermed var det tid for kaffi, sjokolade og rådslaging. Thomas hadde til og med bakt boller, men etter to dager i pose var det utvilsomt svanene som satte størst pris på dem. Et vak innen kasterekkevidde gjorde at vi plutselig fikk det travelt, men etter 20 nye, resultatløse minutter så vi oss nødt til å bite i gresset: Å rigge slukstengene. Verken Atomsilda, Møresilda eller Herring Jig ga avkastning, og vi bestemte oss for å gjøre noen siste forsøk langs bryggene før pliktene kallet. Etter et kvarter til uten tegn til liv var den tilmålte tiden ute, og vi måtte pakke ned.

Tusen takk for en hyggelig tur, Thomas! Når vi inntar Lysefjorden sammen med The Stig  om tre uker (dersom vær- og influensagudene er med oss), sitter den. Helt sikkert.

Har du hatt bedre fiskelykke enn oss i helga?

2 kommentarer til «Tidligtur til Høgsfjorden»

  1. Har ikke fått fisket i helga. Litt misunnelig på dere da. Herlig innlegg du serverer, selv uten fangst! 🙂

    1. Tusen hjertelig takk for hyggelig tilbakemelding, Bjarne! Du ligger jo langt foran oss, og har jo forlengst fått både salt og brun ørret anno 2013 🙂

Det er stengt for kommentarer.