Ørretfest i nordablest

Etter en herlig helg i Lysefjorden var det på tide å teste fiske i ferskvann igjen.

Min gode venn Otto og jeg bestemte oss for å kjøre til vårt faste vann på Høg-Jæren. Her har vi fisket mye i årenes løp og vi kjenner hver eneste krink og krok.

Høg-Jæren 1

Været var flott, men kastevinder fra nord gjorde kastingen vanskelig. Vannet ligger nemlig ved roten av et fjell, noe som fører til at vinden ofte kommer fra alle kanter. Det gjorde den så definitivt denne dagen. Vindretningen kunne til tider snu midt i kastet, men en fluefisker på sørvestlandet kan naturligvis ikke la seg stoppe av vrien vind.

Opphenger er noe som virkelig begynner å bli interessant for min del både i ferskvann og sjø. Fluevalget falt på Diawl Bach som opphenger og gode gamle Montana som endeflue. Fisket var, tross sterk nordavind, meget bra og fisken beit hele kvelden. Turens høydepunkt var uten tvil en meget feit og fin ørret på 600 gram som tok Montana-flua med stor apetitt. Dette var den desidert vakreste brunørreten jeg noen gang har tatt på flue, og når den fikk friheten tilbake var godfølelsen komplett.

En meget pen ørret.
En meget pen ørret slippes tilbake igjen.
Fantastiske fightere, disse jærske ørretene.
En mindre fisk, men la deg ikke lure av størrelsen. Fantastiske fightere, disse jærske ørretene.

Turen endte som det som oftest gjør i dette vannet, blåfrosne kropper. Klokken 23.30 orket jeg ikke mer og pakket sakene. Da hadde jeg brukt håven 10 ganger, og flere ørreter var av det fine slaget.

Takk for en kjekk tur med mye god drøs, Otto!