Film: Den store helgeturen, 2015

Svartstaren syng om morgonen, og det luktar vår. Snart er sjøauresesongen på topp! Her er ein snutt frå vår årlege tur til Lysefjorden etter sjøaure. I 2015 var våren treig, og fisket var ikkje heilt som året før. Likevel greidde vi lure eitt og anna sjøaureeksemplar. I alle fall fekk vi gått ein del i sakte film. Benk deg ned etter ei veke med jobb. Finn fram ei øl og snøresmøring. Kanskje verd å freiste yndlingsbukta i morgon?

Gjensyn med fjorden

Etter fjorårets storsuksess av en sjøørretekspedisjon bestemte vi i Ørretbloggen oss for å gjøre tradisjon av Den store helgeturen, og dra til Lysefjorden også i år. Etter en truende torsdagskveld viste april seg endelig fra en litt finere side på fredags morgen, der vi våknet utvilte til fuglesang og en blikkstille fjord. Det tok ikke lange stunden før vi hadde fortommer i sjøen, sporadiske napp og én eller to mistede fisker. Utpå fjorden så vi heftige jag i overflaten. «The Stig» dukket opp og tok første fisk, en finslig ørret som ga oss håp og mot. Videre økte vinden og vi så oss nødt til å trekke innover i fjorden.

The Stig har fått senket skuldrene.

The Stig har fått senket skuldrene.

På plass i en av Norges finere bukter ble vi imidlertid møtt av totalt fraværende vind, og fisken var vanskelig å lokke. Lars lurte noen blanke småpinner på tangloppe, og Stig hadde en del skeptisk følgefisk etter Pattegrisen. Jeg utfordret til og med Thomas’ tittel «Flyndrekongen».

Finfint sted å være fisker!

Helt greit sted å være fisker.

Også lørdagen var preget av samme hyperlokale skille mellom mye vind og vindstille, vanskelig fiske, kasting, kasting, kasting. Noen fisker ble det, Thomas kunne se ut til å ha litt større suksess med glassline, og han fikk på tampen av dagen og i ny bukt en penslig ørret på rundt halvkiloen. Cavafisken, sjøørreten over 2,5 kilo verdig Stigs utlovede dusør, uteble dessverre og vel så det. Noen herlige øyeblikk med preik over Real turmat, samt kaffi i gress eller på svaberg holdt lagånden intakt. Tradisjonen tro var det grandiose planer om nattfiske, som også i år ble skrinlagt etter to glass dram.

Thomas under dagens siste økt.

Thomas under dagens siste økt.

Søndagen var den vakreste og varmeste dagen. Vi forbannet at vi måtte returnere til hverdagen, men ikke før noen timer med fiske. I samme anledning rakk kobben vi så fra hyttevinduet å få ukvemsord slengt mot seg. Fjorden lå stille, bare brutt av tidvise krusninger, og fisket var tregt, men så behagelig. Årets første solbrente nese vakte glemte minner om sommer. Følgefisker holdt motet oppe, og Lars oppdaget at sang kunne lokke ørret, ikke bare kyr (som han ofte får i helene) og endte nesten opp med sigarverdig fisk. Én og annen småfisk ble lurt (mest av glasslinemannen), men det var først mot slutten at et par penere eksemplarer havnet i håven. Eirik insisterte på aristokratisk kaffe i porselen, servert på brett/sponplate. Den nøt vi i vårsolen, mens vi la planer for neste år. Storfisken lar vente på seg, men vi har ikke hastverk.

Filming av action

Ja. Det blir film av denne turen også. Men ikke før det blir kaldt, mørkt og ufyselig igjen.

Vi publiserte nylig en film fra fjorårets tur. Her er en fyldig bildespesial fra årets årets ekspedisjon:

Den O store helgeturen: Tredje og siste dag

På søndagen ble vi vekket av at naboen satte sammen trampolinen for barna. Været var strålende, og fjorden lå blikkstille. Vi hadde bestemt oss for å hoppe over morgenfisket, og gå rett på frokosten. Karene måtte hjem til barne-tv så her var det bare å kjøre på. Det var siste sjanse til å sikre seg cavaen.

Etter gårsdagens suksess var vi bestemte på å fiske på samme sted, og med litt startvansker (sekker med vann i som ble gjenglemt o.l.) tok vi fatt på samme bukt. Én annen fluefisker stod og kjørte fisk da vi gikk ut av bilen, og vi vurderte det slik at det var god plass til alle.

The Stig brukte få minutter på å lure opp sin første.

The Stig brukte få minutter på å lure opp sin første.

Det var tydelig ikke samme aktivitet som dagen før, men The Stig var som vanlig ikke sent ute med gledesropene og han «vinsjet» inn småfisk jevnt og trutt. Det var Thomas sin tur til å få en pen over-halvkilos-fisk på hvit CDC-reke. Plutselig hørte vi rop fra The Stig, og vi så noen ordentlige fraspark i overflaten. Kunne dette være øyeblikket vi hadde ventent på? «Cava-fisk!» ropte The Stig. Vi løp mot ham, men det var ikke mange skrittene før stanga hans ble slakk. En rekke ukvemsord fulgte, og det var back to business, the show must go on og så videre. Han nedjusterte størrelseanslaget til «mellom ett og to kilo».

Vakrere omgivelser kan man knapt oppleve.

Vakrere omgivelser kan man knapt oppleve.

Vinden var enda verre enn på lørdagen (til tross for at det altså var blikkstille ved hytta) og jeg hadde kastet som en gris hele dagen. Min dårlige karma ble selvforsterkende, og fisken fraværende. Lars fikk opp nette prikkepettere med jevne mellomrom i ly fra krigen. Thomas skulle etter sagnet ha fått flyndre på flue i samme vik før, og jommen gjentok han ikke bragden. Vi døpte ham naturligvis  «Flyndrekongen».

The Stig hadde nå flyttet sin aktivitet til det aller ytterste berget, der han hadde sett stor fisk. Plutselig lød ukvemsordene på nytt, men langt høyere og mer ukvemme enn tidligere! Etter anfallet greide Lars å få ut av ham hva som hadde skjedd: Han hadde stått høyt og sett en fisk av størrelsen «laangt over cava» sluke flua hans. Han satte tilslag og så flua bli nappet rett ut av det fremdeles åpne gapet. Fisken svømte nonchalant videre. The Stig ble mutt. Hendelsen «gjorde noe med ham» som han sa.

Enkelte sjøørreter er så estetiske at man får lyst til å kysse dem.

Enkelte sjøørreter er så estetiske at man får lyst til å kysse dem.

Jeg brøt endelig forbannelsen og fikk en pen halvkilosfisk. Etter dette ble kastingen bra, og det gjorde godt å kunne avslutte med verdighet. Også søndagen ble en god dag, og uten dehydrering. Før vi visste ordet av det, slik det jo ofte er med fisketur, måtte vi frese avgårde for å rekke ferja vi hadde tatt sikte på å nå.

Slipp av sølvtøy.

Slipp av sølvtøy.

Vi rakk ferja med ett minutts margin.

Og med det var (ti)årets beste helg brått over.