Ta med barna på ørretfiske!

Å fiske ørret sammen med småtassene kan være en fantastisk erfaring for både store og små. Nøkkelen til en god opplevelse er erfaringsmessig en god dose tålmodighet kombinert med detaljplanlegging.

Jeg skal ikke påstå at jeg sitter på fasiten innen temaet, men har i løpet av de siste årene gjort meg noen erfaringer med mine egne barn (fra de var to til fem år) jeg vil dele her. Større barn tenker garantert annerledes enn de minste, men jeg antar noen av prinsippene vil være de samme.

1. Begynn med deg selv
Det er bare å begynne å forberede deg. Det blir lite tid til å fiske selv. Det vil bli floker og knuter du må ordne opp i, og det vil bli behov for å hente ned sluker og fluer fra trær og busker. Du må være vaktmester, instruktør, pedagog og kanskje også litt psykolog når ting butter imot. Klarer ikke du å holde humøret oppe underveis, kan du heller ikke forvente at arvtakeren din klarer det. Den kanskje største feilen du kan gjøre er å ha for store forhåpninger. Småtassene blir neppe ørretnerder etter fire-fem turer. Se heller på dette som et langtidsprosjekt.

2. Forbered barnet
Begynn å snakke om ørret, vis bilder og youtubesnutter, fortell hva ørreten spiser og hvor den bor. Fortell hvorfor man fisker (skaffe mat, spenning, kose seg), og snakk om prinsippene bak fiske (vi forsøker å få fisken til å bite på kroken ved å etterligne det fisken spiser eller ved å irritere den til hogg). Det kan også være lurt å fortelle kort om hvordan man avliver ørret på en rask og skånsom måte. Gjør det enkelt og kort, og finn på noe helt annet dersom den lille ikke er interessert.

La barna kjøre ørreten, selv om du klør etter å gjøre det selv. Gi færrest mulig instruksjoner underveis (snakk heller om det før og etterpå).
La barna kjøre ørreten, selv om du klør etter å gjøre det selv. Gi færrest mulig instruksjoner underveis (snakk heller om det før og etterpå).

3. Skaff egnet utsyr
Ikke et vondt ord om Snoopy-stang fra Statoil, men hvorfor ikke gjøre det ørlite mer sofistikert? For noen år siden kom jeg over to korte Abu-teleskopstenger på ryddesalg. Stengene tar liten plass i sekken, har lav vekt og er enkle å fiske med over tid – uten at barna verken blir trøtte i armene eller vikler seg borti absolutt alt av bjørk og vegetasjon innen mils omkrets. I begynnelsen lot jeg småtassene bruke den eldste haspelsnella jeg har, men nå får de bruke en av mine nyeste Shimano’er (klasse 1000). Slukfiske med lette sluker kan være et fint utgangspunkt, men har en tendens til å gjøre et visst innhugg i lommeboka når de aller minste får prøve (det er fort gjort å glemme innsveivingen eller sveive for seint). Fiske med makk og dupp kan være svært effektivt, men krever en viss dose tålmodighet siden barna (i alle fall mine to små) opplever det som passivt fiske. Fiske med dupp og fluer er et godt alternativ (dupp ytterst på en relativt kort fortom, deretter en eller eventuelt to fluer som sitter relativt tett på midten av fortommen). Det er litt krøkkete å kaste ut, men det blir mer fisking per kast og vesentlig mindre tidstap og irritasjon. Når barna er klare for å begynne å kaste litt selv, kan du jo lett fjerne fluene til de mestrer kastingen (kaste med sluk uten krok på er også et godt alternativ). Det er naturligvis ingenting i veien for at barna kan prøve inntrekk med fluestanga di, men det er gjerne noe som kan komme på sikt.

4. Pakk sekken med omhu
Å ha med tilstrekkelig med gode klær er et must. Gode sko er alfa omega. Ja, det er kanskje selvsagt, men nevnes likevel. Så det kanskje aller viktigste for barna: Mat og drikke. Vann og/eller saft bør inntas hyppig, og har dere god tid er alltid kakao en hit. I tillegg til den obligatoriske matpakken med påsmurt skivemat eller polarbrød har jeg alltid med noen sunne kjeks (havre e.l) som kan småspises underveis. Noen Tom & Jerry-kjeks eller Bixit-bars med blåbær eller sjokolade utgjør selve prikken over i’en og kan bidra til snu nesten enhver kjedelig situasjon. I tillegg har jeg alltid med noen hemmelige «nødrasjoner» til turen hjem igjen: Biler-vingummi, Smil e.l.

5. Finn et egnet vann
Å finne et overbefolket vann med tusenvis av ørreter i størrelsen 100 gram er dessverre ikke særlig vanskelig i vårt vidstrakte moderland. Men det gjør det naturligvis langt lettere for småtasser som skal debutere som ørretfiskere. Å parkere rett ved vannet er naturligvis fullt mulig de fleste steder – og er unektelig svært komfortabelt. For turopplevelsens skyld anbefaler jeg at en overkommelig spasertur, for eksempel på en kilometer med lett kupert terreng, er en del av «pakken». Da kan du bruke tiden mens dere går til å forberede barna på hva som skal skje, og de opplever mestring (og får frigjort endorfiner) allerede før fiskingen har startet. En pytt med rumpetroll eller vannløpere kan ofte være like spennende som selve fiskingen, så ta for all del flere stopp underveis.

6. La barna fiske
Pass på å ha alt utstyr klart på forhånd (dette er ikke tidspunktet for å rigge fortom eller spole på ny sen). I begynnelsen vil jeg anbefale at det er du som kaster, og at barna får sveive inn. La dem få prøve litt ulike tempo i innsveivingen, og fortell deretter hvilken hastighet som er mest optimal. Tillat ikke steinkasting og plasking på fiskestedet (forklar hvorfor), ta dem heller med 100 meter bort og la dem kaste ferdig før fiskingen eventuelt kan fortsette. De minste barna har ikke så god utholdenhet, så ofte kan 4-5 kast være nok før dere må ta en pause. Det er ikke noe nederlag selv om det bare blir med 5-10 kast tilsammen per tur. Litt kjeks og saft øker moralen, og kan være en fin anledning til kaste litt selv. Får du eller barnet fisk, må du for all del gi barnet tilbudet om å kjøre fisken selv (men har du mistanke om trofefisk er det legitimt å overta). Når fisken er på land er det stas å studere fangsten, men personlig er jeg opptatt av at fisken skal avlives på en skånsom og effektiv måte så raskt som mulig etter den er på land dersom den skal beholdes. Skal den slippes ut må det også gjøres raskt etter den er på land, og da må den behandles på en ordentlig måte (da skal ikke fingrene inn i gjellene eller inn i øynene osv.). Mine barn har hatt stor glede av å få slippe ørret ut igjen, og studere hvordan den suser avgårde tilbake til dypet. Samtidig har jeg knapt sett min treårige sønn stoltere enn når han har kommet hjem med selvfanget ørret.

Stolt treåring med selvfanget ørret.
Stolt treåring med selvfanget fjellørret. Avliv fisken først, la de små «undersøke» fisken etterpå.

7. Rens og tilbered fisken sammen
Inntrykket mitt er at de minste barna ikke synes det er så ekkelt å sløye fisk (det er kanskje nok noe som kommer senere?). Utnytt dette til å la barna bli vant med å rense fisken fra de er små av. Knivregler må naturligvis pugges og repeteres i forkant. La også småtassene være med på krydre fangsten, å legge fisken i folie eller snu den på panna. Da er det også større sjanse for at de vil spise fisken. Bon apetit og skitt fiske!