Slips og tohånds-lykke i Sirdal

I løpet av de siste månedene har jeg vært ute på en del fisketurer jeg ikke har fått delt her på bloggen, så nå er det på høy tid å fortelle om noen av dem (flere følger etterhvert).

Et vårlig slips fra Sirdal.

Et vårlig slips fra Sirdal.

Jeg er så heldig å ha svigerforeldre som har hytte i Sirdal. Dette byr selvfølgelig på gyldne muligheter for å kunne kombinere flotte fotturer og ikke minst høyfjellsfiske. Det i seg selv kan by på uante utfordringer. Som for eksempel da vi 17. mai-helga reiste opp i dalen. Snøsmeltingen var på hell og veien opp til hytta var et reint h****** å komme opp til nettopp av den grunn. Jeg heiv spade og fiskestang inn i bilen og satte kurs for Ortevatn. Men før fisking kunne påbegynnes måtte grusveien repareres (!) slik at bilkjøringen for oss og alle andre på hyttefeltet i det hele tatt skulle bli et alternativ.

Snøsmelting i Ortevatn.

Snøsmelting i Ortevatn.

Da jeg kom til vannet var det fortsatt en del is på vannet, men et par plasser kunne jeg lempe ut snøret. Det resulterte i et par flotte eksemplarer av slips-ørret. Fisk som er sliten og avmagret etter en lang vinter under isen. Kondisjonen var omtrent fraværende, men den største bød da på litt motstand.

I sommerferien dro svogeren min, Kenneth, og jeg på telttur til Øyarvatn. Dette er et av de større fjellvannene Sirdal har å by på, og det går an å få pen fisk her. Etter bilen var parkert vandret vi avgårde med riggede stenger – klare for all fisken vi skulle hale i land. Kenneth hadde slukstanga med seg mens jeg sverget til fluestang i klasse 7. Riktignok en flott ny Zpey Switch som jeg var så heldig å få i 30-årsgave av min bedre halvdel (tror at Lars og The Stig trakk i et par tråder i kulissene). Vi fisket oss langt bortover vannet og fant ut at vi burde opprette camp før det ble for mørkt. Her fant vi en god plass rett ved vannet som hadde gode fiskemuligheter på alle kanter.Vi delte lag og fisket lenge, og lengre enn lenge, men ikke så mye som et napp å få. Etter hvert beveget vi oss et godt stykke vekk fra teltplass og fortsatte der. Jeg hadde noen hvelvinger etter flua, men ikke mer enn det på hele turen. Kenneth var den eneste som fikk fast fisk. En liten røye på 150 gram. Den smakte forøvrig fortreffelig.

Øyarvassdraget i Sirdal er kolossalt stort. Med sjanse for pen fisk.

Øyarvassdraget i Sirdal er kolossalt stort. Med sjanse for pen fisk.

Dagen etter fortsatte vi fisket en god stund, men fortsatt uten videre hell. Vi bestemte oss for å pakke ned teltet, og heller finne noen vann med fangstgaranti. Dermed endte vi til slutt opp ved Ortevatn. Siden det var lite vann, kunne jeg gå ganske langt ut på noen steiner for å kaste med flue. Kenneth fulgte strømmen nedover og fikk en god del småørret. Jeg valgte å bli stående i håp om å få noe med litt størrelse på. Etter flere kast og napp ble det endelig kjenning med fisk i andre enden. Jeg lot den dra litt avgårde for å strekke ut snøret og fikk til min store overraskelse høre den vakre lyden av bremsen på snella. Det som jeg trodde var en liten fisk ga meg en god kamp. Jeg fikk den inn i nærmere øyesyn og kunne se at denne var en liten plugg av en fjellørret med god kondisjon. Den ga et nytt utras på hylende snelle og gjorde et nydelig hopp. Gleden var stor når den var på land. ENDELIG fisk etter utallige resultatløse timer og desto flere kast! Fisken ble selvfølgelig satt ut igjen, med håp om at den lar seg lure av flua mi igjen til neste år.

Tohåndsørret i Ortevatn. Tatt på tørt.

Tohåndsørret i Ortevatn. Tatt på tørt.