Sjøørretlykke!

8 sjøørret i håven, 5-6 mistet (dårlige tilslag), en rekke napp, følgefisk i stimer og vak. Det var resultatet etter en tre timers økt i skikkelig rufsevær i ettermiddag. Og med det sank skuldrene endelig ned der de skal være.

Jeg følte meg som verdens største idiot da jeg satte meg i bilen etter en litt kortere dag på jobb i dag. Kombinasjonen av regn og vind på 10 ms (16 i kastene) tilsa at jeg burde gå hjem og spare opp fiskepoeng, og holde meg langt unna sjøen. Men som småbarnsfar og ørretfanatiker kan jeg sjelden velge tidspunkt for fiske, så jeg utnytter alltid sjansene når de dukker opp. Og i dag var en slik dag.

6 av dagens ørreter sto i dette området.
Leopardbunn! 6 av dagens ørreter sto i dette området.

Fremme på standplass i den utvalgte bukta, en pen og lun fjordarm i midtre Rogaland (en lovlig, sådan), måtte jeg smile litt i skjegget. Vinden var slett ikke så ille som jeg hadde trodd, men skydekket var lavt og himmelens sluser var innstilt på «rikelig». Inntok en kvikklunsj før vadebunaden ble tatt på i hui og hast, og rigget syveren med rosa reke bundet med løkkeknute. Kastet meg bortover mot dagens hoveddestinasjon, og rakk ikke å tenke så mange kloke tanker før noe var borti flua. Kastet på samme sted, og observerte en stim på fire små følgefisk. Så da var den prikkete altså hjemme. Herlig!

På neste kast satt dagens første. En fisk som kanskje hadde vært et kilo dersom den rogalandske vinteren ikke hadde vært så nådeløs, men som nå var rundt 6 hekto. Den gode følelsen forplantet seg fra høyrearmen til hver eneste celle i kroppen min. Jeg skrek høyt av glede når jeg fikk håvet den. Endelig var sjøørretforbannelsen brutt – etter åtte ubeskrivelig vonde og lange uker uten kontakt! Skuldrene sank ned mens endorfinene boblet.

Endelig sjøørret i håven igjen!
Endelig sjøørret i håven igjen! Bilde fra GoPro.

Den neste timen nærmest kokte det i bukta. Jeg håvet totalt 6 sjøørret fra 200-600 gram, hadde en rekke napp, så følgefisk og mistet 4 på grunn av elendig tilslag. En erfaren fluefisker hadde nok fått langt bedre uttelling, men uerfarne meg var sikker på flua var borti tangklaser siden fisken tok såpass nærme land i den temmelig grunne bukta.

Nå fulgte en time med mye snål kasting, griseromper og fortomsbytter. Jeg fikk rett og slett skjelven når det gikk opp for meg at dette faktisk var et lite bonanza, og at sjansen for persing absolutt var tilstede. Dermed var det på høy tid å innta viltgryte, kaffi og sjokolade.

Mens jeg inntok kaloriene så jeg fisk som vaket, samtidig som mengden nedbør eskalerte. Det ble dermed en kort pause. Flyttet meg 100 meter, men nå hadde vinden løyet noe. Så jeg trasket tilbake til første sted. På første kast presterte jeg å kroke dagens muligens peneste så dårlig at det ble takk og farvel etter 4-5 nervepirrende sekunder. Deretter ble det to småtasser til i håven. Nå forsvant vinden, og dermed også bølgene. Vadejakken min var kliss gjennomvåt, og regnet var godt på vei gjennom de neste lagene med fleece og ull. Dermed passet det greit å tenke på returen.

Jeg smilte hele veien hjem. Tenk at jeg fikk oppleve en slik ettermiddag! Nå kan ferskvannssesongen bare komme. Jeg skal i alle fall sove som et barn i natt.

 

 

 

 

6 kommentarer til «Sjøørretlykke!»

    1. Skal prøve på det, ja. Men når rogalandsvinden herjer som verst kommer den nok til å bli tatt fram igjen. Målet er jo å ta fisk uten at vær og vind skal være noe hinder. Men fluefiske er jammen noe helt eget 🙂

  1. Abslolutt fortjent! Tenkte på deg der jeg satt på jobb 🙂 At du monterer fluestangen istedenfor slukstangen når det er såpass mye vind imponerer 🙂

    1. Takk, har lært av den beste 🙂 Du hadde nok plukket atskillig flere ørret enn meg i dag. Vi får satse på reprise sammen om ikke så lenge.

Det er stengt for kommentarer.