Sesongens siste tur?

Det begynner å nærme seg tiden for å avslutte fisket etter brunørret. Richard og jeg satset på å avslutte med stil – før vi etterhvert retter blikket mot det salte element igjen.

Vi tok oss en etterlengtet luftetur igjen på søndag. Etterhvert har listen over spennende, uprøvde vann blitt lang. Nå bestemte vi oss for å ta en sjanse og prøve noe helt nytt, men endte opp i kjente trakter. Her kommer en liten rapport fortalt i bilder.

Det begynte lovende med mye vak i nytt vann.
Det begynte lovende med mye vak i nytt vann.

 

Dette vannet virket spennende, men var rett og slett litt for tilgrodd. Vi kommer tilbake tidlig i vår.
Dette vannet virket spennende, men var rett og slett litt for tilgrodd. Vi kommer tilbake tidlig neste vår.

 

Vi flyttet oss til et av våre kjæreste vann. Etter få minutter fikk Richard kjenning på fortynget Hareørenymfe.
Vi flyttet oss til et av våre kjæreste vann. Etter få minutter fikk Richard kjenning på fortynget Hareørenymfe.
Mens han lirket opp denne pene ørreten...
Mens han lirket opp denne pene ørreten…
...endte brunørretsesongen min slik den har vært siden juni (køddete skulder). Med takk og farvel til min kjære Kinetic haspelstang. Takk og pris for at jeg har  et par andre stenger liggende her og der.
…endte brunørretsesongen min slik den har vært siden juli (køddete skuldre). Med takk og farvel til min kjære Kinetic haspelstang. Takk og pris for at jeg har (kremt) ET PAR andre stenger i ulike varianter liggende her og der.
Richard fortsatte å denge, mens jeg inntok rollen som fotograf, filosof og irriterende kommentator på sidelinjen.
Richard fortsatte å denge, mens jeg inntok rollen som fotograf, filosof og irriterende kommentator på sidelinjen.
Kjenning igjen.
Kjenning igjen.
Richard er blitt rene fangstmaskinen i løpet av sesongen.
Richard er blitt rene fangstmaskinen i løpet av sesongen.
Han hadde ingen intensjoner om å stoppe moroa.
Han hadde ingen intensjoner om å stoppe moroa.
Med dette fine eksemplaret satte Richard et verdig punktum for årets brunørretsesong.
Med dette fine eksemplaret satte Richard et verdig punktum for årets brunørretsesong.

Det er med en litt dårlig smak i munnen jeg innser at brunørretsesongen er helt over for min del. På grunn av vrange skuldre var den egentlig over allerede i midten av juli, men heldigvis er det ikke lenge til jeg er bækk inn bissniss og klar til å denge etter sjøørret igjen.

Vi kommer trolig til å senke aktivitetsnivået litt her på bloggen de neste månedene på grunn av tidsklemmer i ulike varianter. Men det betyr på ingen som helst måte at vi er kurert for vår galskap. Takk til alle som har fulgt oss gjennom nok en sesong!