Fluebinding: Grå Frede

Fotoeksperimentet fortsetter med personlig debut på den danske sjøørretflua Grå Frede, etter særdeles god instruksjon/illustrasjon av Ken Bonde Larsen og Martin Joergensen på http://globalflyfisher.com/patterns/frede/

Imidlertid går vi her for å ha øynene under kroken, slik at det ikke blir konflikt mellom kroken og øynene om hva som skal vende opp. Med øynene oppå kroken kan man oppleve at flua spinner i vannet.

Jeg binder alle mine fluer nokså små for å kunne bruke dem med femmerstang. Dette var på en «Partridge CS 54 Saltwater Shrimp» i størrelse 8. Vurder ditt behov. Husk å velge HD-avspilling!

Julegavetips: Boka «Fluenerd»

Like etter jeg gikk til innkjøp av min aller første fluestang vinteren 2012, fikk jeg boka «Fluenerd» (Steven Goldfine, Cappelen Damm 2012) i gave av et våkent familiemedlem. Dette er en bok som etter min mening har fått altfor lite oppmerksomhet så langt. Den bør være i enhver fluefiskers bokhylle, og fortjener naturligvis å havne under tusenvis av juletrær i det ganske land.

Det første som slo meg etter at «Fluenerd» kom i hus var layouten er den lekreste jeg har sett noen gang. Goldfine er slett ikke rett for å blåse opp verken fluemakrobilder, naturbilder eller de tradisjonelle fangstbildene – og han er heller ikke redd for å bruke «luft» som virkemiddel på sidene. Titlene er morsomme, språket er lett og lekent. Resultatet er at du allerede etter noen få sider blir sugd inn i Goldfines fantastiske verden. Du får både lyst til å lese ord for ord – men kjenner også dragningen mot å bla videre til neste side for å se hva som befinner seg der. Ta en titt på forlagets rause smaksprøve, så skjønner du hva jeg mener:

I første del, «Ørretgastronomi», presenterer Godfine tørrfluer, landinnsekter, nymfer og våtfluer på en særdeles innbydende måte. Andre del, «Lakseprovokatør», inneholder fluefavorittene til salmo salar, mens bokas tredje del, «Sommeren i vadebukser», er viet til fornøyelig lesing som eksempelvis skikk og bruk i lakseelver, viser hvilket utstyr forfatteren tar med seg på tur, omtaler dugnadsarbeid i forbindelse med stamfiske og bruk av bellyboat. Selvfølgelig med en stadig like stødig penn og et like herlig grafisk uttrykk. I fjerde del gis leseren en lettfattelig innføring i fluebinding, og i femte del deler forfatteren broderlig ut oppskriftene til samtlige fluer som er avbildet i boken. Det er lekkert, det er bunnsolid, det er solidarisk.

Etter å ha eid boken i fire minutter satt jeg (som total nybegynner innen fluefiske) dermed igjen med følgende tanker:
1) Jeg skal bli dritgod i fluefiske.
2) Jeg skal lage mine egne fluer.
3) Hvor lenge er det igjen til første klekking?
4) Jeg må ut og kaste flue.

Boka kan bestilles på Cappelen Damms nettsider for den nette summen av 9 sluker. Løp og kjøp!

Enkeltkrok: Effektiv og skånsom

Årstiden vi er inne i nå er en avgjørende fase for sjøørret som ønsker å føre genene videre. Ved å bytte fra treblekrok til enkeltkrok er fang og slipp av gyteklar eller utgytt fisk langt enklere.

Sort og rød Atomsilda 12 gram med Owner S-59 enkeltkrok.
En av mine favorittsluker, sort og rød Atomsilda 12 gram, med Owner S-59 enkeltkrok

For noen år siden ble jeg tipset om enkeltkroker, uten at jeg tente på konseptet i første omgang. Dette måtte jo føre til at krokingen ble vanskeligere, og at landingsfasen lett kunne bikke over i fiskens favør? Jeg måtte likevel prøve det ut, og googlet emnet. I jungelen av tilbydere falt valget på merket Owner, som jeg alltid har hatt gode erfaringer med. På nettbutikken til Go-Fishing.dk fant jeg det jeg var på jakt etter, og etter en kjapp og hyggelig e-postutveksling fikk jeg hjelp til å finne perfekt størrelse til 12 gramssluker, som er mitt førstevalg i jakten på salte prikkefanter: Owner S-59 størrelse 4.

Bestilte for ordens skyld en hel drøss av dem ettersom det hender metallet som tilbys gromfisken henger igjen i tareklaser, men stykket opp bestillingene til under 200 kroner for å slippe å legge igjen unødvendige utstyrskroner i statskassen. Etter fire-fem dager kom leveransen i posten, og jeg kunne begynne å bytte ut treblekrokene. Det er en svært enkel operasjon som med litt trening (og riktig plassering av tunga i munnen – krokene er svært skarpe) lar seg utføre uten bruk av verktøy.

Sjøørret kroket med enkeltkrok.
En av sjøørretene som lot seg friste av gul Herring Jig med enkeltkrok i høst. Kunne enkelt og skånsomt slippes tilbake til friheten igjen.

Det viste seg at jeg tok grundig feil om ferdighetene til enkeltkrokene. De kroket fisk som bare rakkeren, og oddsene for at slukene skulle overleve overmodig dyp innsveiving i leopardbunn gikk dramatisk ned. En annen hyggelig bonus var jo at etterarbeidet etter håving ble dramatisk effektivisert ettersom kroken hang fint i saksa på fisken. Noen hevder også at sluken går finere i vannet, og jeg er nok ikke uenig i det. Viktigst av alt: Det gikk forbausende lett å avkroke fisk på en enkel og skånsom måte, og antallet eksemplarer som var så stygt kroket at de måtte avlives gikk tett ned mot 0. Kan derfor anbefale enkeltkroker på det sterkeste til alle metalldengende sjøørretfiskere – spesielt deg som er aktiv i november måned. Jeg har forlengst byttet på alt i sjøørretskrinene mine.

Hva er dine erfaringer?

Only the River Knows

I dag fikk jeg epost fra Peter Christensen, der han kunne fortelle at filmen «Only the River Knows» (tidligere «The Trout Also Rises») som jeg via kronerullingssiden Indiegogo har sponset ved forhåndskjøp, er sendt til opptrykk. Bak filmen er danske Christensen og svenske Rolf Nylinder, begge kjent fra institusjonen Frontsidefly.com, og representanter for en ny generasjon sportsfiskere og filmskapere. Alt tyder på at våre kjære Bård og Lars utgjør sentrale karakterer (især Lars som en slags Yoda-figur).

Mer kommer!

 

Fluebinding: Snøreke

Nysnøen har falt, og en hvit reke bør være i sjøørretskrinet. Mønsteret ble improvisert underveis, og jeg er derfor noe nølende til tider. Dessverre ble det også kveld før jeg visste ordet av det. Vi kaller det et eksperiment. (Se i HD på Youtube.) For å kunne følge fremgangsmåten bør man fra før av være kjent med binding av reker.

Velg krokstørrelse etter ønske. Vær forøvrig påpasselig med symmetri. Ryggskjold gjør at flua er langt mer hydrodynamisk på ryggen, og den vil derfor ha tilbøyelighet til å svømme/synke opp ned. Dette skal blytråden (og kroken selv) motvirke. Hvis man imidlertid ikke er påpasselig med symmetrien, vil flua kunne spinne under inntrekk. Sliter du med dette ved rekebinding, bør hele ryggskjoldet droppes.

Mine hacklefibre var noe i stiveste laget. Ikke ha hemninger på fiberlengde! Kjør på med nakkens største fjær. Øynene ble laget ved å smelte en liten klump på monosene, som deretter ble dyppet i svart neglelakk. Ved denne metoden får man sjelden øynene store nok, og kjøpeøyne kan absolutt anbefales i enhver rekesammenheng. Selv har jeg en pakke parede øyne, «Easy shrimp eyes,» i posten, som jeg gleder meg til å prøve.