Kom november du skjønne milde

Høsten så langt har vært sjeldent mild og snill her på de vestlige kanter. Richard og jeg la derfor søndagsturen sørover for å se om også fiskegudene var i det samme muntre hjørnet.

Vi begynte i et område som var ufisket for Richard sin del. Med null sekundmeter vind og glassklar sjø var forholdene sjeldent pusete til disse trakter å være. Det tok ham likevel kun maks 15 kast å sniffe opp dagens første sjøørret.

Morgenstund

Fin sjøørret tatt på RIchards modifiserte Vaskebjørn med ekstra spey-hale.
Fin sjøørret tatt på RIchards modifiserte Vaskebjørn med ekstra spey-hale.

Om denne muntre rogalendingen ikke er blid nok fra før av, ble han i alle fall det nå. Etter en guidet tur i området som ikke resulterte i mer kjenning, kjørte vi til et litt område der vi håpet å finne dønninger og mer strøm. Her ble vi møtt av makrell som jaget i stimer på grunna, og etterhvert også enorme mengder sei og lyr som angrep alt som ble servert av Vaskebjørner og kutlingimitasjoner. Allerede på det andre kastet mitt stakk en lyrj@@el rett ned i tangen der den parkerte rubbel og bit av fortom og flue. Trivselsfaktoren var likevel helt på topp. Når de irrelevante artene bikker kiloet, har de tross alt en viss underholdningsverdi. I alle fall de første fem sekundene.

Richard kaster

Etterhvert trakk jeg bort til et område der dønningene brakk av like i utkanten av et lite saltvannsbasseng med variert bunn. Håpet var at det streifet sjøørret som var sulten på kutlingimitasjon rundt her. Etter å ha truffet på et par lyr først, røsket det endelig til på skikkelig vis. Et par minutter senere sto jeg med min første sjøørret på flue siden begynnelsen av juli. Den følelsen!

Lars med sjøørret
Ikke store tassen, men et ubeskrivelig fint øyeblikk likevel. Etter avlusning og foto ble den sluppet tilbake igjen.
Slipp fra isglatt svaberg.
Slipp fra isglatt svaberg er god trim for hjertepumpa.

Etter mat, kaffe, drøs og enda flere lyr flyttet vi på oss igjen. Nå tittet solen frem, og det var bare å finne frem solbrillene. Mens jeg fikk flere ufisk, lirket Richard opp en pen halvkilos sjøørret like ved.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vadende Richard
Etterhvert dukket også solen opp. Rene magien.

Fantastisk å endelig kunne dra på tur igjen med fluestanga etter to og en halv høyst ufrivillige måneder helt uten. Tusen takk for en fin tur og hyggelig selskap, Richard!