Etterlengtet romjulsfiske

Fjorårets romjulstur var preget av storm. Årets tur kunne ikke vært mer annlerledes. Og den kom ikke et eneste sekund for tidlig.

En særdeles motivert gjeng møttes i lysningen dag tidlig. Både Erlend, The Stig og Eirik måtte melde avbud i år, men Richard, Thomas og jeg stilte mannsterke opp. Denne gangen hadde vi også fått selskap av min gode kollega Espen, som Richard og jeg nylig hadde lokket til å gå til anskaffelse av sin aller første fluestang. Første dosen er alltid gratis, sies det. Nå skulle han få en smak.

Det var særdeles mildt og fint. Faktisk litt for fint skulle det vise seg etterhvert. Men allerede på Richards andre kast bød han på dagens høydare.

En brun sjøørret på rundt åtte hekto angrep hans Vaskebjørn spey.

Et meget fint eksemplar i våre trakter. Fikk friheten tilbake sekunder etterpå.

De første timene så vi flere fisk, men kombinasjonen av fjære og null vind gjorde forholdene vanskelige.

Standhaftige Espen viste enorm vilje til å lære seg fluefiskets edle kunst.

Richard dro med seg ingrediensene til et lite bål. Megaboost for moralen.

Kaffi i svartkjele og pølse på pinne. O lykke.

Munter stemning ved bålet.

Espen bød på dessert pent pyntet av barnehender.
At fisket var litt i tregt i dag (etter Richards pangstart) var mindre viktig. Det var rett og slett ubeskrivelig godt å endelig komme seg ut igjen med gutta. Kjenne på lukta av bål og smaken av bålkaffi. Og nyte hvert eneste minutt av dagslyset utendørs.

Det har dessverre ikke vært så mye nytt å lese på bloggen de siste månedene. Det skyldes ikke manglende lyst til å verken fiske eller å dele fiskets gleder fra noen av oss, men forpliktelser knyttet til jobb og barn (snart har vi mange nok tilsammen til at vi kan stille et fotballag). La oss håpe vi kan dele mange fine øyeblikk med våre lesere også i 2017. Godt nytt fiskeår!

Endelig fast fisk igjen

Fluefiske etter sjøørreten på høst og vinter kan til tider være svært frustrerende. Fisken trekker som regel inn i fjorder og oppsøker plasser med brakkvann. Det burde derfor være enkelt å plukke ut stedene der fisken står – men det er naturligvis ikke alltid slik.

De siste ukene har jeg testet ut flere fine plasser med mye brakkvann og sørvendte bukter uten så mye som et napp. Jeg begynte derfor å tvile på meg selv. Har flere bekjente som fisker i området, og noen av dem deler heldigvis plasser. Om de bare syntes synd på meg eller delte av gledens lyst vites ikke, men etter en ny resultatløs tur fikk jeg omsider en facebookmelding. Fikk tips om et sted der det ble meldt om bonanzafiske og flere sjøørret over kiloen. Fikk daglige oppdateringer om flere pene fisk og bestemte meg for at når helga kom SKULLE jeg dit.

Omsider kom helga og jeg var steinklar. Gikk til sengs 22.00 på lørdagskvelden for å få maks ut av oppmålt fisketid på søndag. Fikk pakka bilen i en fei når morgenen kom, og så bar det av sted. Plassen hadde jeg fisket mange ganger før uten å ha oppnådd de helt store øyeblikkene – men nå skulle jeg treffe en kjentmann i området.

Da jeg ankom plassen etter 20 minutter fikk jeg se perfekte forhold, nesten ingen vind men likevel nok til at det var litt bevegelse i sjøen. Det var dessuten høyvann. Dette lovet bra! Stang og div utstyr ble rigga i en fei, nå skulle jeg få fisk.

fine-forhold

Normalt sett på denne tiden av året fisker jeg mest med Vaskebjørn i spey-variant som jeg binder selv, men nå tenkte jeg at det var på tide å fiske med andre fluer. Fluer som Vepsen og ulike cdc-reker ble prøvd ut uten så mye som en følgefisk. Da var det bare en ting å gjøre: Få frem godflua. Vaskebjørn Spey ble knytta på, og etter to kast satt første fisk. En fin, blank og veldig sprek sjøørret på lå i håven. HERLIG! Nå var jeg i gang.

vaskebjorn-spey-flua

dagens-forste

Etterhvert kom kjentmannen luskende og fikk umiddelbart dratt opp en meget pen sjøørret på ikke mindre enn 1,3 kilo! Satte oss ned med en kopp kaffe og han pekte og forklarte hvor og når det var best å fiske på denne plassen. Vi fortsatte å plukke sjøørret rundt tre-fire hekto før vi beveget oss mot bilen. Valgte å stoppe på en siste plass for turen ble avsluttet. På ei brygge fikk jeg dagens største for min del. En skamsprek 700 grams sjøørret tok flua helt inne ved brygga. Denne hadde virkelig ikke tenkt å gi seg uten kamp, og var nesten mer i lufta enn i vannet. Etter en fin kamp lå den i håven og dagen var komplett for min del. Endelig fikk jeg betalt for alt strevet!

dagens-storste

Det blir definitivt ikke min siste tur til denne plassen!

To perser på fem minutter

I går var jeg på en liten fisketur i Sirdals fjellheim med datteren min Elvira, kameraten min Ian og sønnen hans Leon. Det ble en tur vi neppe glemmer.

Ian og jeg rigget opp både fluestenger og barnestenger. Håpet var å få et par flotte ørreter i firehektosklassen. Noe som dette vannet har levert en del av tidligere. Både liten og stor fisket litt uten kjenning, og det ble snart tid for den obligatoriske kakao- og kjekspausen for barna. Vi voksne benyttet naturligvis til å ta igjen litt fisketid samtidig. Plutselig ble det baluba i andre enden av snøret mitt. Noe hadd tatt Zulu Silveren min, så stanga sto i full fleks og snella hvinte som en stukket gris. Her var det noe stort på gang! Bremsen ble behørig justert og jeg begynte så smått å føle at jeg hadde kontroll over det som befant seg i andre enden. En svært god fight endte opp med en ørret på 1,3 kilo på land. Jubelen var stor hos alle fire, og barna ble særdeles begeistret. De to fikk bestemme om denne nydelige fisken skulle settes ut igjen eller ende opp på middagsbordet. Dommen var enstemmig: Fisken skulle spises.

thomas-med-kilosfisk
1,3 kilo og ny pers i stillevann!
Datteren min med den samme fisken. Vanvittig kondisjon!
Datteren min i ekstase over å se en så stor ørret med vanvittig k-faktor!

Fire-fem minutter etterpå hylte Ian litt lengre borte. Vi hastet bort og kunne se en kubbe av en ørret suse rundt med hans kobberfargede spinner i det gin-klare vannet. Etter denne omsider kom på land ble jubelen enda større. Ørreten veide 1.2 kilo og fikk samme dom av den ekstatiske småjuryen. Den skulle også på middagsbordet.

Ian med ny pers på ørret i stillevann.
Ian med ny pers på ørret i stillevann.

I bilturen tilbake til hytta ga barna klar beskjed: «Me må tebage her i mårå igjen».

De to fiskene var brune og hadde mye rogn. Men dette store vannet huser flere i denne størrelsen, og tåler absolutt at det blir tynnet litt ut i rekkene. Med i regnestykket om å ta fiskene var prinsippet om at barna må få se at fiskene vi får kan spises (og ikke bare bli sluppet ut igjen – som vi stort sett pleier å gjøre).

Takk for en ubeskrivelig opplevelse, Elvira, Leon og Ian!

Flue som fanger storfisk: Humongous Streamer

Humongous Streamer er en utrolig effektiv ørretfanger. Slik kan du binde den selv.

Flua fikk jeg kjennskap til på et fluebindekurs i regi av Sandnes Flycasting. Den rutinerte fluefiskeren Jarl Isaksen fortalte at han brukte denne streameren ofte når han fisker ørret. Etter å ha testet den selv på utallige turer selv forstår jeg godt hvorfor. Den virker til å fiske svært godt hele sesongen igjennom. Spesielt effektiv virker den å være på ørret som foretrekker småfisk. Fluen er forøvrig ganske lik en Wolly Bugger men Jarl nekter for at det, og jeg velger som han selv å kalle den for Humongous Streamer.

Sbs - UtstyrsbildeDette trenger du:
– Krok av eget ønske. Jeg binder den i str 10, 8 og 6.
– Brass kulehode i gullfarge. Her kan du variere i størrelsen utifra hva du selv liker å kaste med – og hvor fort du ønsker at flua skal synke.
– Hale er av sort marabou.
– Dubbing: 50 prosent Hare`e Ice Dub Hare`s Ear i naturellfarge og 50 prosent UV Ice Dub Pearl.
– Hackle: Keough Saltwater-nakke.
– Tynn kobbertråd som ribb.
– Sort bindetråd
– Fluo-rød tråd til triggerpunkt.

Slik gjør du:
1. Start først med å tre kulehode inn på kroken.
2. Fest bindetråden og bind deg bakover til krokbøyen.

Sbs - Fest hale

3. Fest inn Marabou i halen. Her har jeg samlet hele tuppen til ei marabou-fjær og fester denne inn. Jeg liker at halen er litt fyldig.
4. Fest hackelet med spissen av fjæra.

Sbs - hale, hackle og ribb

5. Fest kobbertråd.
6. Bland dubbingen og tvinn denne på bindetråden.
7. Dubb kroppen frem til kulehodet og fest denne.
8. Hackle deg fremover til kulehodet og fest hackelet.
9. Ribb kroppen. OBS! Viktig å gå motsatt vei med ribben i forhold til hackelet – da fester du fjæra mye bedre til kroppen. Her er det viktig å ikke ribbe ned fibrene fra hackelet. Fest så ribben ved hodet.

Sbs - dubb kropp, hackle, og ribb

10. Fest bindetråd og ta på litt lakk.
11. Fest den fluoriserende røde tråden og lag et fint hode før du fester denne.

Sbs - avslutt med rød tråd
12. Avslutt med lakk.

Denne flua fisker jeg ofte med raske rykkvise inntrekk med pauser på 1-2 sekunder innimellom. Det resulterte blant annet i dobbel pers tidligere i sommer.

Skitt fiske!

Våt tursommer

Årets sommer forsvant like fort som den kom. Dårlig vær og lite solofisketid ble kompensert med fotturer og fiske med barna ved absolutt alle anledninger. 

Verken dårlig vær, tregt fiske eller lengre fotturer er imidlertid ukjente fenomener for mine to arvinger, og dermed var utgangspunktet ypperlig for fine opplevelser under åpen himmel.

Tidlig i sommer fikk lillefruen og poden prøvd seg med flue og dupp i naturskjønne Mån. Her var fisken svært bitevillig, og det hadde ingen betydning for fiskegleden at størrelsen var av typen sardin.
Tidlig i sommer fikk lillefruen og poden prøvd seg med flue og dupp i naturskjønne Mån i Gjesdal kommune. I elva er fisken svært bitevillig, men er du på jakt etter grov fisk må du lenger opp i dalen. Det hadde imidlertid ingen betydning for fiskegleden denne dagen. Begge fikk dra opp noen ørreter hver som ble møysommelig studert i bøtte før de ble sluppet ut igjen. Haspel med dupp og en Black Gnat fisket nedstrøms gjorde susen.
Senere dro familien til mitt barndoms paradis, Rasdalen i Hordaland. I innoset til vannet fikk poden æren av å lande tre småørreter på fluestang - nok til å sikre topp stemning første kveld.
Senere dro familien til mitt barndoms paradis, Rasdalen i Hordaland. I innoset til vannet fikk poden kroke og lande en av tre småørreter på firerstang rigget med en liten streamer – nok til å sikre topp stemning allerede første kveld.
Kulpen ved Hålå. Et sted der mang en ørret falt for mine makker på slutten av 80-tallet. Fremdeles leverer den - men bare småfisk.
Kulpen ved Hålå. Et sted der mang en ørret falt for mine makker på slutten av 80-tallet (og ble kveldsmat for den stolte fisker). Fremdeles er den grobunn for stor fiskeglede – men kun i nedre størrelse. Barna og jeg snek oss over på motsatt side og kastet nedstrøms. Også det endte med hattrick.
En av mange småørreter tatt på flue i elva.
En av ørretene vi tok på flue i elva. Magen var full av bittesmå mygg. En diett det er vanskelig å vokse seg stor og grom på i lengden.
Oppover i dalen blir naturen bare vakrere og vakrere.
Oppover i dalen blir naturen bare vakrere og vakrere. Stien er merket helt til Hamlagrø. En tur som står svært høyt på ønskelisten min for neste sommer. Vannene over tregrensa skal nemlig romme svært fin fisk.
Far og sønn avfisker kulp. VI konkluderte med at denne var tom.
Far og sønn avfisker kulp. VI konkluderte med at denne var tom.
Kaffepause ved Vibotn.
Rast ved Vibotn med to av mine aller beste turkamerater: Kaffikjelen og den alltid trofaste Coleman multifuelen.
Når sola endelig titter frem benytter far sjansen til å by på bading, utekveldsmat og vakspotting.
Siste dag i dalen dukket sola frem. Far benyttet sjansen til å invitere gangsterne på bading, utekveldsmat og vakspotting. Natur-TV på sitt beste – og umiddelbar suksess.
Det ble naturligvis altfor få alenestunder med stanga, så da sjansen bød seg på fiske i et helt nytt vann i Sirdal var det bare å takke å bukke.
Da sjansen bød seg for alenefiske under familiens opphold i Sirdal, pakket jeg sekken og gikk et godt stykke innover heia til et helt nytt vann jeg har drømt om siden i fjor sommer. Målet var å lure opp fisk med tørt, men det ble med tanken. 15-20 ganger var fisken oppe og nappet i mine vårfluer, mygg og biller, men ikke tale om den skulle sitte. Noen pene ørretrygger her gjorde beslutningen om å komme tilbake neste år temmelig enkel.
Vannet huser stor fisk. Her var belønningen etter fire timer: Den minste fisken i vannet.
Belønnngen etter fire timers fiske. Ikke store karen, men nok til å skape både glede og lettelse hos fiskeren. Hareørenymfe med synkehode (på et av de aller siste kastene før jeg måtte returnere) gjorde susen.

 

I forrige uke tok Eirik, Erlend og jeg oss en tur i en av våre lokale elver for å snuse opp en ørret eller to (vi hadde ikke takket nei til en laks heller). På dette nydelige stedet så vi ikke antydning til liv.
I forrige uke tok Eirik, Erlend og jeg oss en kveldstur i en av våre lokale elver for å snuse opp en ørret eller to (vi hadde ikke takket nei til en laks heller) på tørt. Ikke noe liv å se på dette stedet.
Vi fant et strekk der det vakte virkelig pen fisk (og laksen ertet oss med luftige hopp). Erlend hadde napp på Steaking Caddis, ellers var det dødt. En virkelig fin kveld i topp selskap.
Vi fant et strekk der det vakte virkelig pen fisk (og laksen ertet oss med luftige hopp). Erlend hadde napp på Steaking Caddis, ellers null kjenning. En virkelig fin kveld i topp selskap.

Det hører også med til historien at jeg røk en laks under en kveldstur med Erlend i juli (men det klarer jeg fortsatt ikke å snakke om).

Akk, ja. Drømmen om grov fisk lever atter videre.