Når det løsner

I løpet av uka løsnet det endelig for meg igjen. Mens Richard fikk full klaff.

Onsdag ettermiddag fikk jeg endelig tatt meg en tur til skogs igjen. La en Pheasant Tail mellom to bjørker og inn på en steingrunne. Denne tok hardt og tungt - og dermed ble ryggsekken 100 kilo lettere etter tre uker uten fast fisk.
Onsdag kveld fikk jeg endelig tatt meg en tur til skogs igjen. La en Pheasant Tail mellom to bjørker og inn på en steingrunne. Denne feite ørreten på fire-fem hekto tok hardt og tungt – og dermed ble ryggsekken 100 kilo lettere etter tre uker uten fast fisk. Fikk også en noe mindre, men svært sterk fisk like etterpå. Så forsvant vinden – og knotten meldte sin ankomst.

I helga inviterte Richard på tur til et nytt vann, og jeg kunne naturligvis ikke si nei. Det hadde seg slik at vi hadde funnet et vann på kartet som så for spennende ut til å stå uprøvd. Som alltid før fisketurer sleit jeg med å få blund på øyet natta før. Kunne det virkelig tenkes at vannet rommet storfisken vi alle drømmer om?

Morgenfriske karer på vei til nytt vann.
Morgenfriske karer på vei til nytt vann. Upåklagelig stemning mens høydemeterne ble tilbakelagt.
Den første timen var det totalt dødt i vannet. Det vrimlet av øyestikkere på størrelse med middels store droner, og vi begynte å forberede oss på at dette kunne bli en ny fiskelaus-tur i rekka. Men da vi sneik oss ut på myrkanten skjedde ting fort. Først spotta vi et mega-vak rett ved land. Så tok Richard en særdeles pen ørret på fersken mens den solte seg på grunna. Deretter hadde han et solid napp like ved. Håpet var tent igjen - og pulsen bykset til nye høyder.
Vannet så svært lovende ut, men den første timen var det totalt dødt. Det vrimlet av øyestikkere på størrelse med middels store droner, og vi begynte å forberede oss på at dette kunne bli en ny fiskelaus-tur i rekka. Men da vi sneik oss ut på myrkanten skjedde ting fort. Først spotta vi et mega-vak rett ved land. Så tok Richard en særdeles pen ørret på fersken mens den solte seg på grunna. Deretter hadde han et solid napp like ved. Håpet var tent igjen – og pulsen bykset til nye høyder. Jeg prøvde både vått og tørt uten resultat.
Etter et par resultatløse timer med mye denging smalt det plutselig til på Richards hareørenymfe med ryggskjold. Jeg hørte hylet hans og skimtet pen fisk prøve akrobatiske kunster for å lure fiskeren. Han gjorde imidlertid alt riktig, og etter en fin fight kunne han løfte dette prakteksemplaret av en ørret opp fra vannet. 840 gram og ny pers på fluefisket brunørret!
Etter et par resultatløse timer med mye denging (jeg prøvde både vått og tørt i alle mulige varianter) dreide vinden, og temperaturen steig merkbart. Da smalt det plutselig til på Richards hareørenymfe med ryggskjold. Jeg hørte hylet hans og skimtet pen fisk prøve akrobatiske kunster for å lure fiskeren. Han gjorde imidlertid alt riktig, og etter en fin fight kunne han løfte dette prakteksemplaret av en ørret opp fra vannet. 840 gram og ny pers på fluefisket brunørret! Slett ikke vanlig kost i våre trakter.

Nå visste vi at det egentlig bare var å pakke ned. Vår tilmålte tid var snart ute, og vi visste det skulle mye til å toppe denne opplevelsen. Noen kast ble det (til vår fortvilelse observerte vi selvsagt nye vak) før vi pakket sakene og begynte tilbaketuren. Vi konkluderte med at dagen hadde vært helt topp, og at dette er et sted vi skal tilbake til så raskt sjansen byr seg.

Tusen takk for turen – og gratulerer så mye med ny pers, Richard. Det var deg vel unt!