Mitt nye liv som fluefisker

Da jeg tok opp igjen fluefiske etter flere år med pause, var jeg meget rusten. Den selvlærte kasteteknikken var absolutt ikke god. Flere knuter enn jeg kunne klare å telle på fortommen ble dermed realitet – igjen.

Siden mitt første blogginnlegg har jeg vært på flere turer i både elv, sjø og ferskvann. Jeg har vert på kastekurs, og har ikke minst prøvd meg på laksen. Tidligere når jeg reiste på fisketur, hadde jeg alltid med meg slukstanga – bare i tilfelle. I løpet av sommeren fant jeg ut at hvis jeg skulle bli en habil fluefisker, måtte slukstanga droppes. Den har i ettertid ikke blitt med meg – med unntak av et par tilfeller i elv.

Kasteteknikken har etter hvert begynt å komme seg, og jeg kan av og til føle meg trygg nok til å sette på tørrflue  og servere passe pen presentasjon for fisken. Andre dager kaster jeg med hevede skuldre og har ikke samvittighet til sette på noe annet enn våtflue. Kastingen min minner mer om skremming enn lokking.

Speykastingen har blitt bedre, både for tohånds- og enhåndskasting. Har også begynt å få taket på «snakeroll» som er å lage en slags loop med hele snøret, for så å ta et speykast videre. Noe som fungerer spesielt bra ved retningsskifte. Men «snakeroll» gir også uante muligheter for å få knute på fortommen for de som ikke gjør det skikkelig.

Forøvrig har jeg bare blitt mer opptatt av alt som har med fluefiske å gjøre. Jeg har fått en flott Zpey Zero Switch #7 med klumpsnøre av min bedre halvdel, og har i tillegg kjøpt meg en Scierra Matuka #4 for ørretfiske. Enhver fluefisker blir tydeligvis automatisk til en utstyrsfreak. I den senere tid har jeg også begynt å vurdere fluebinding. Dette er noe som vil ta mye av tiden min – tid som jeg ikke har.

Fluefiske for meg er altså ikke bare en hobby, det er blitt en livsstil. Når en først blir alvorlig bitt av basillen er det vanskelig å komme seg vekk fra det totale tankesettet som følger med.

Her følger noen bilder fra turer som dessverre ikke har blitt ført i pennen. Her tar jeg selvkritikk med skyhøye kneløft. I fremtiden skal hver fisketur (til og med alle dagene i elvene uten laks) blogges om. Jeg lover.

FIske fra kajakk.

Sirdalsørret.

Sirdalsørret.

Mer sirdalsfiske.

Mer sirdalsfiske.

Finfin kveld i Sirdal.

Finfin kveld i Sirdal.

3 tanker om “Mitt nye liv som fluefisker

  1. En fin tid når man opplever progresjon i teknikk:-) jobber med det samme selv.
    Haspel er kun med på andejakt så jeg kan få inn anda etter å ha skutt 🙂

  2. Da kom jeg over en blogg jeg vil følge! Hva angår bitt av fluefiske kjenner meg godt igjen, og jeg har også latt slukstanga forbli hjemme gjennom denne sesongen. Jeg fant desverre ikke noen mulighet til å følge bloggen fra min blogg (altså legge deg til over blogger jeg følger der)? Det skal dog sies at jeg ikke er kjent som noen dataekspert!

    • Så hyggelig at du liker bloggen vår! Det er alltid stas å komme i kontakt med andre som er like hardt rammet av basillen som en selv. Når det gjelder det tekniske må jeg melde pass. Tror nesten bare du må prøve deg litt fram. God helg!

Det er stengt for kommentarer.