Lett lykke i søtvann

Under den milde vinteren har flere rapportert om fangst i ferskvann, og etter Thomas’ forrige post ble lysten etter en tidligtur stor. I går hadde det seg slik at værgudene et øyeblikk stoppet kranen og orkanen som ellers synes å ramme Vestlandet som en kronisk sykdom, og Bergen var riktig så kontinental og vårlig. Jeg slapp alt jeg hadde i hendene, løp hjem for å smøre niste, og spurtet til bussen med fiskeutstyr på slep.

3

En liten time senere var jeg på plass. Vannet lå speilblankt, og det var mye (stor) mygg i luften. Sansene var skjerpet og vak-radaren var aktivert. Likevel, jeg kjenner min besøkelsestid og festet en steinfluenymfe med gulllhode på fortommen. Vannet jeg fisket i er brådypt, så Guideline Coastal ble i tillegg dagens snøre. (Dette er intermediate-fast-utgaven, men likevel er jeg ofte overrasket over den enorme flyteevnen snøret har når jeg egentlig vil at det skal synke. Snøret er perfekt i værforholdene man opplever langs kysten og det er like lettkastet som folk skal ha det til, men «fast intermediate» er sterkt overdrevet. Denne klassifikasjonen gjelder kun klumpen, som er ganske lang. Hele klumpen bør altså være ute for at det skal dale ordentlig i vannet. En annen irriterende effekt ved dette er at klumpen kan synke, men de siste ytterste metrene og fortommen ligger og flyter, og bryter ikke vannskorpa før kastet er halvveis dratt inn. Da har man allerede laget v-mønster og overflatestøy. Mitt samme snøre i #7 har en helt annen oppførsel enn femmersnøret, mye nærmere optimal.)

Jeg dengte avgårde med stor iver, men rundt en time senere hadde motet avtatt noe, før det nydelige skjedde, et vak. Å, hvilket herlig syn etter en vinter nesten uten fiske for min del! Vaket var langt utenfor kastehold, men motet var gjenopprettet. Før det igjen avtok da. Før det igjen ble gjenopprettet av nok et vak! Og enda ett! (Med litt større tidsmellomrom enn det her kan virke som.) Vakene var fortsatt for sporadiske til at jeg turte sjanse på en høythengende buzzer, men jeg hadde skiftet til en damselnymfe, også med fortyngning. Som en fluefisker a 2014 sjekket jeg Instagram før jeg begynte inntrekket, og jommen ble det plutselig motstand i andre enden! Det ble fort tydelig at dette ikke var noen rugg, men endorfinene hadde like fullt velsignet meg med sitt nærvær. Årets første brune ble sikret i håven, og jeg skulle endelig få sove. Dagen hadde vært en suksess. Herlig vær, hint av insekter, lett friluftsliv, salmo trutta. Inn igjen på bussen med våt håv og sørpete sko. Rynk på nesen alt du vil, medpassasjer.

5