Legendarisk på Lista

Lista Sjøørretfestival har vært fristende lenge, og i år var det endelig tid for å bli med.

Festivalen er arrangert av Farsund og Lyngdal JFF og Lyngdal Jakt og Fiskesenter.

Primus motor bak arrangementet er Trond Mossmann og Thomas Ytterdal, noen svært så hyggelige karer.

Min gode kamerat André og jeg kom ned litt ut på dagen fredag. Vi hadde en kjapp obligatorisk stopp i den alltid hyggelige butikken før vi dro ned til Lomsesanden camping. Lomsesanden camping hadde stilt hele området til disposisjon for arrangementet. Fantastisk service! Camp-området ble rigget til med diverse telt, bålpanner og bobiler. Her var alle forhold til rette for en meget hyggelig helg.

Vi tok med oss et stor partytelt for å kunne søke ly for vær og vind, noe som kom godt med da temperaturen sank veldig utover kvelden og snøbygene kom rullende over oss.

Det ble tidlig meldt inn endel fisk, og den største var på 1.1 kilo. Dette skulle det vel være mulig å slå, tenkte vi. Det ble fisket litt i området rundt camp på fredagen, men mye vind og tørste folk gjorde sitt for at vi heller inntok partyteltet. God stemning, allsang og endel øl er vel ikke uvanlig når jeg og André drar på tur. Vi hadde med oss bekjente både lokalt, da med Terje og Anita, men også fra Østlandet. Alltid hyggelig å bli bedre kjent med folk fra hele landet.

Stemningen var tett oppunder taket utover de sene nattetimer på fredagen, noe som naturligvis satte en demper for hvor tidlig vi kunne starte fisket dagen etter. De ivrigste sjelene var ute i 3-4-tiden, men vi kom oss ikke av gårde før 11-12. André og Terje tok ut med hver sin gjeng før vi hadde kommet oss ut av soveposene. Anita og jeg fikk sitte på med alltid så blide Lars, han er lommekjent i området og vi håpte på at han kunne plukke ut en fin plass til oss.

Når vi rullet inn på parkeringsplassen blir vi møtt av ei lang strand, med mye markante tarebelter og endel store steiner. PERFEKT, tenkte jeg og plukket meg ut et strekk med mye tarebelter og steiner. Her bare måtte det være sjøørret. Fluevalget falt på den alltid trofaste kobberbassen som opphenger og Veppsen som endeflue.

Etter å ha avfisket hele området til endes begynte jeg å miste trua på plassen. «Jo Richard, her SKAL det være sjøørret, ta et kast til mot den steinen», sa jeg til meg selv. Kastet gikk og lite skjedde. Jeg drar alltid snøret helt inn og lar flua gli på siden av meg for å sjekke om det er følgefisk, og idet Veppsen skulle til å gå ut av tarebeltet så smalt det.

Fisken tok avgårde så snøret føyk ut av hendene mine. Etter en bra kamp der jeg flere ganger var nervøs for at den skulle gå rundt noen steiner, glei den endelig inn i håven og jubelbrølet kunne slippes. Herlig følelse! Endelig en skikkelig fin fisk.

 

Lars og Anita kom til for å ta bilder av fangsten, det ble diskutert om ikke dette kunne være ny ledelse i konkurransen – og i alle fall i kategorien peneste fisk.

Vi styrtet tilbake til campen for å få den veid og målt. Den klokket inn til 1.010 kilo og 47 cm. Det gav en k-faktor på pene 0.97! Ingen lederfisk i størrelse – men rett i ledelsen på peneste fisk.

Camp-området hadde egen kokk, nemlig far til Thomas Ytterdal. Han serverte oss flere nydelige retter ut over helga. Han gikk i gang med å tilberede fisken min, der han blant annet la inn kiwi i folien! Måltidet smakte aldeles nydelig.

Anita og jeg ble så ut med fotograf Magne, han ville ha noen bilder av folk som fisket og håpet på å skaffe bilde av noen som kjørte fisk. Ingen problem det. Magne delte villig vekk mange plasser vi måtte prøve, og vi noterte for harde livet. Noen fisk ble det, og han fikk bildene sine. Ingen andre kunne melde om bedre fangster så vi vendte snuten tilbake til camp. 

Foto: Magne Storøy
Foto: Magne Storøy

Kvelden ble svært mye roligere enn kvelden før, vi satt i hytta vi leide og hadde oss noen øl.

Søndagen ble vi igjen møtt med svært mye vind. Vi kom oss heller ikke denne morgenen opp tidlig, men fikk fisket av noen plasser, blant annet samme plass jeg fikk min fine dagen før. Det ble kun en liten på meg som fikk svømme videre. Vi prøvde endel rundt Lomsesanden, men gav etterhvert opp.

Når premieutdelingen ble gjort var det ingen som hadde fisk med høyre K-faktor enn fangsten min, så da ble det førsteplass i «peneste fisk»-konkurransen. Premien, som var sponset av Lyngdal Jakt og Fiskesenter, var en meget fin fleece jakke jeg hadde vurdert å kjøpe kvelden før. Perfekt!

Foto: Magne Storøy

Alt i alt et meget bra kjørt opplegg og en svært så kjekk helg. Vi har blitt kjent med mange nye som det skal bli morro å møte igjen. Takk alle som bidro til en minnerik helg! Vi kommer garantert tilbake neste år.