Karma?

Som ørretfisker kan man av og til få en fornemmelse av av at naturen lager kvalm. At det finnes noe mellom himmel og jord som spiller inn på fiskelykken. Kan det være karmaen det er noe galt med?

Som menneskeheten forøvrig har ørretfiskeren alltid vært på jakt etter årsakssammenhenger som kan forklare hvorfor ting ble som de ble – eller ikke ble. Et selvopplevd eksempel som har forårsaket undring og søvnløshet:

Etter noen ukers forsøk på å få friminuttene til å krysses, kan du endelig ta med en fiskekompis på kveldstur til godvannet. For en gangs skyld er forholdene helt optimale. Han er ute på en av sine første turer som fluefisker. Du studerer kastingen hans mens du tar deg god tid til å montere stanga. Her er det rent helsefarlig å være, tenker du med et fårete glis i det siste knute strammes. Men hva skjer? Stangbøy? Han kan vel ikke ha fisk på allerede? Litt betuttet gratulerer du høflig den hoiende duracellkaninen og begynner å kaste. Etter 15 minutter har du streifet capsen og kroket lite annet enn lyng, kratt og bjørk. Det vaker og plasker så nærme at fisken nesten ender oppi linekorga, men det vil seg overhodet ikke. Fiskekompisen har kroket enda en til og hatt en rekke napp i mellomtiden. Du kryper til korset, og spør nesten hviskende: «Hva er det du fisker med?». To minutter etter står du med identiske flue og kaster på samme sted. Kompisen fortsetter å hale opp fisk. Innimellom griserumper og generelt patetiske kast får du… ingenting som helst! Du kjenner på hele deg at du bare kan pakke ned. Det er noe som ikke er riktig. Og det kommer til å fortsette slik.

Mannevond
Når den gode karmaen uteblir for ørretfiskeren, er det fort gjort å bli mannevond.

Den distre og vimsete småbarnsfarens skyld? Eller et naturens puss i form av karma? La oss ta en titt på Wikipedias definisjon av ordet: «Karma betegner filosofien rundt handling, gjerning og kausalitet i indiske religioner (…). Motivene bak alt vi gjør, skaper enten god eller dårlig karma«. Ettersom resultatene av handlingene og tankene dine kommer med en gang i den buddhistiske karmaen (du slipper å vente til neste liv, som i hinduismens fortolkning), er det dette som ligner mest det vi ørretfiskere omtaler som karma.

"Speide først, så kaste". The Stig skanner terrenget.
Å ha tid nok til å speide – og å kunne fiske med god samvittighet – er essensielt for The Stigs ve og vel.

Emnet har naturligvis blitt behørig diskutert internt i Ørretbloggen. Vår egen The Stig mener troen på deg selv er medvirkende til karmaen, nesten som dagsformen til en idrettsutøver. «På en dag med lave skuldre og tro på deg selv fisker du etter min mening bedre enn på en dag der dette ikke stemmer. Snørevaser, fangst av trær og kast som ender med dårlig presentasjon inntrer oftere på dager med liten tro på deg selv. Stress og tidspress er også medvirkende. Å kunne ta seg tid til å nyte, se etter liv på overflaten, observere insekter er naturligvis svært viktig. Den kanskje viktigste suksessfaktoren for mitt ve og vel og dermed også fiskelykke er støtte fra de hjemme – å kunne fiske med god samvittighet«.

Altså er klamrer ikke nødvendigvis The Stig seg til karma per se, men til den indre tilstanden ørretfiskeren befinner seg i – som altså påvirker evnene til å konsentrere seg og dermed også resultatet. Thomas mener det er en klar sammenheng mellom handlinger man foretar seg, for eksempel å forsøple i naturen, og fiskelykke. «God karma kommer vel i en viss grad av å være et godt menneske«, slår han tøffelfilosofisk fast. Altså at det finnes sammenheng mellom handling og fiskelykke. Med utgangspunkt det nevnte eksempelet, kunne jo faktisk sjalusi, egosentrisitet i kombinasjon med et stresspreget sinn faktisk ha vært årsakene karmaens vrede?

GoPro Hero 3
Karma-venn?

En ting er vi dog enige om. Det finnes enkelte gjenstander som tilsynelatende bringer god karma, og noen som bør unngås. Ved enkelte anledninger har jeg frivillig eller ufrivillig unlatt å ta med håv. Det gjelder å ikke tøffe seg for mye overfor Moder Natur, har jeg tenkt (andre ganger har jeg vært for distré). Noe valid mønster i magefølelse og/eller fangst knyttet til gjenstanden kan likevel ikke fremlegges. Det biter like mye (eller for mitt vedkommende: lite) uansett. Konklusjonen min er derfor at håven har forbausende nøytral karma. Under fjorårets vårtur til Lysefjorden nærmest kranglet vi om hvem som skulle ha GoPro-kameraet. Alle var nemlig overbevist om at det ville være å gå for tøft ut, og at det ville slå knockout på fangstsjansene. Det viste seg at det omvendte ble tilfelle, og til slutt endte vi opp med å krangle om hvem som skulle ha det på seg til enhver tid. Man skal naturligvis ikke se bort ifra tilfeldighetene her. Fiskelykke for førstemann med kameraet, ergo økt tro på sammenheng mellom filming og fangst – altså økt selvtillit og full konsentrasjon, som The Stig nevner. Andre ganger glemmer man kanskje essensielle verktøy som for eksempel tang eller myggmiddel. Da kan det jo tenkes at karmaen faktisk blir forringet, siden man ergrer seg såpass over de glemte gjenstandene at irritasjonen tar overhånd og medvirker til tapt fokus?

Men hva skiller til syvende og sist karma fra ørretfiskerens evner, konsentrasjonsnivå, flaks og «fiskelykke» – eller summen av dem?

Det ville naturligvis være dumt å dra konklusjoner om karmaens eksistens og faktiske påvirkning på fisket. Det eneste som er helt sikkert er at emnet vil være gjenstand for fortsatt diskusjon blant ørretfiskere over både kalde og varme styrkedrikker i all overskuelig fremtid.

2 kommentarer til «Karma?»

Det er stengt for kommentarer.