Jakten på Lysefjordens sølvtøy

I fjor bestemte vi å gjøre tradisjon av den årlige turen til Lysefjorden. Forrige helg var tiden endelig inne igjen. For tredje år på rad hadde vi knallvær tre dager på rad i et av de vakreste kystområdene Stavanger-regionen (og Norge) har å by på.

For å få maksimalt ut av helgen dro Eirik, Richard og jeg en dag i forveien. Erlend og The Stig kom rett etter jobb dagen etter, mens Thomas dessverre ikke hadde anledning til å være med denne gangen. Å se oss velte ut av den lånte hytta iført vadebunadene var trolig som å se ungkyr ta sin aller første tur ut av fjøset for året.

Vi ankom destinasjonen vår, pakket ut og var ikke sene med å ta en liten kveldsøkt. At det var lavvann spilte naturligvis ingen rolle. Både Richard, Eirik og jeg både så og kjente sjøørret, men den beit ikke skikkelig. Faktisk presterte jeg å ryke en pen sjøørret. Etter å ha kjent et tungt rykk og sett en stykk feit buk demonstrere en perfekt krokodillerulle var det over og ut for den lille tobisimitasjonen - som var festet til en nymontert spiss av ukjent årgang. Bittert, men for en magisk kveld det var!

Vi ankom destinasjonen vår, pakket ut og var ikke sene med å ta en liten kveldsøkt. At det var lavvann spilte naturligvis ingen rolle. Sjøørreten vakte og hoppet livlig, og både Richard, Eirik og jeg mistet flere fisker hver. Faktisk presterte jeg å ryke en veldig pen sjøørret. Etter å ha kjent et tungt rykk og sett en stykk feit buk demonstrere en perfekt krokodillerulle var det over og ut for den lille tobisimitasjonen – som var festet til en nymontert spiss av ukjent årgang. La oss bare si det slik: Det var noe utfordrende å falle i søvn den kvelden.

Etter en kaffikopp klokken 07.00 neste morgen var Richard og jeg klare for dagens første økt.

Etter en kaffikopp klokken 07.00 neste morgen var Richard og jeg klare for dagens første økt. Temperaturen var sval og alldeles nydelig.

Jammen fant Richard sølvtøy. En sprek og fin blankfisk.

Jammen fant Richard sølvtøy etter kort tid. En sprek og fin blankfisk.

Etterhvert dro vi lenger innover Lysefjorden. Til nesten tropiske kastevinder fra alle kanter. Vi så få fisk, men enkelte napp ble det innimellom.

Etterhvert dro vi lenger innover Lysefjorden, som var preget av nesten tropiske kastevinder fra alle kanter. Vi så få fisk, men kjente at de var der.

Endelig klaffet det for Eirik! Han tok denne blanke sjøørreten på sluk. Her utveksles hete blikk.

Endelig klaffet det for Eirik, som var smart nok til å ta frem slukstanga i stedet for å krangle med vinden. Han tok denne blanke sjøørreten på holografisk sort Møresilda. Her utveksles hete blikk før fisken slippes tilbake igjen.

Etterhvert ankom både The Stig og Erlend. Været var syden-aktig, og fisken var vrien å finne. Men livskvaliteten var på topp.

Etterhvert ankom både The Stig og Erlend. Været var syden-aktig, og fisken var vrien å finne. Men livskvaliteten var på topp.

The Stig nyter livet i en av perlene i Lysefjorden.

The Stig nyter livet i en av perlene i Lysefjorden.

Etter en lang dag og et par ubeskrivelig gode og iskalde brus klarte ikke The Stig å holde ut ventingen mer. Han var klar for fast fisk.

Etter en lang dag og et par ubeskrivelig gode og iskalde brus på terrassen klarte ikke The Stig å holde ut ventingen mer. Han var klar for fast fisk igjen.

Richard kveldsfisker

Richard i minuttene før solen gikk ned og vi trakk inn for å avslutte dagen med litt leskedrikk. (Foto: Eirik Rasdal)

Dag to begynte som den første. Det var kilent fiske på de vanlige plassene, så vi dro til en hemmeligplass. Der ble bønnene mine endelig hørt. En råsterk sjøørret overfalt min grå rekeimitasjon i størrelse 6, og det ble en fin fight. Feit og fin, og riktig så bred over ryggen var den. Fantastisk følelse!

Dag to begynte som den første. Det var kilent fiske på de vanlige plassene, så vi dro til en hemmeligplass. Lavvann til tross: Her ble bønnene mine endelig hørt. En råsterk sjøørret overfalt min grå Pattegrisen i størrelse 6, og det ble en vidunderlig fight. Feit og fin, og riktig så bred over ryggen var den. Fantastisk følelse! (Foto: Erlend Lorentzen)

Kort tid etter slo The Stig til med dette fine eksemplaret. Humøret var på topp!

Kort tid etter slo The Stig til med dette fine eksemplaret. De andre karene dro også opp noen mindre fisk, og fisken både nappet og hoppet. Humøret var på topp!

Siste kveld viste naturen seg fra sin aller fineste side. Men fisken kruste bare rundt og smånappet i fluene. (Foto: Eirik Rasdal)

Siste kveld viste naturen seg fra sin aller fineste side. Fine strømforhold til tross: Fisken kruste bare rundt og smånappet i fluene til både Richard og alle oss andre. (Foto: Eirik Rasdal)

Richard tar en Coca Cola-break under den aller siste morgenøkten. En rekke horngjel suste rundt på grunna, men ingen ville ta.

Richard tar en Coca Cola-break under den aller siste morgenøkten. En rekke horngjel suste rundt på grunna, men ingen ville ta. Kvikksølvet viste 24 grader, og sjøørreten oppholdt seg trolig på dypere vann – utenfor kasterekkevidde.

Med dette var tre døgn med ren rekreasjonsdynamitt over, og vi vendte tilbake til A4-tilværelsen igjen som nye og nullstilte menn sprekkfulle av livsgnist.

Tusen takk for turen, gutter!

En tanke om “Jakten på Lysefjordens sølvtøy

  1. Tilbaketråkk: Video: Sjøørretjakt i Lysefjorden, 2016 | Ørretbloggen

Det er stengt for kommentarer.