Islagt abstinens

Helgen var egentlig booket med skitur, men på grunn av H1N1 (svinepest) hos en av deltakerne ble planene endret. NÅ skulle det fiskes sjøørret istedenfor. Værmeldingen var heller dyster, mye vind og nedbør var meldt og før avreise begynte det å snø. Det snødde og snødde, og gårdsrommet måtte brøytes før jeg kunne forlate kone og barn for å tøyle min langtkommede abstinens. Vindvotter, mange lag klær, hodelykt og tykk ull-hals ble pakket. Jeg var klar for vær og vind! Snøspade ble lagt i bilen i tilfelle…

GPS`en var innstilt på en «hotspot» for blanke prikkefanter. Frihet – jeg var på vei! Jeg kjørte til en velkjent sjøørretplass ved en av jærstrendene. Det var fralandsvind, så mulighetene var absolutt tilstede for å få kaste litt. Snøværet hadde økt på, og jeg hutret litt imens jeg kledde meg utenfor bilen. Fornuften begynte vel allerede å fortelle meg at jeg burde dra hjem. Neglesprett før vadeskoene er snørt på bør i alle fall ringe en klokke.

Vel fremme med havet innså jeg, etter å ha vurdert forholdene en stund, at her var det nok bedre for adrenalingale mennesker med bølgesurfebrett. Det ble blåst retrett. Når jeg kom til bilen innså jeg at jeg måtte innaskjærs om det skulle bli noe. Ulike alternativer ble vurdert. Jeg kjørte fra jær-stranda og via ulike hotspots i flere timer inntil jeg endte opp i Frafjord. Felles for alle stedene jeg var innom var at det krydde med fiskere. De var formelig overalt. Problemet var bare at de satt oppå isen. Pokkers is, uansett hvor jeg forsøkte meg denne dagen: Is, is og atter is. Jeg måtte en tur i kjelleren. En hel dag i bilen, til ingen nytte.

Når man må ha snøspade og nødrasjoner i bilen for å kunne våge seg ut på sjøørrettur, er det bedre å ta seg tid til litt innekos. Å montere backing og snøre på nyinnkjøpt snelle, for eksempel.
Når man må ha snøspade, isborr og nødrasjoner i bilen for å kunne våge seg ut på sjøørrettur, er det bedre å ta seg tid til litt innekos. Å montere backing og snøre på nyinnkjøpt snelle, for eksempel.

Dagen etter var det jo allerede avtalt sjøørretfiske med Lars. Det burde være mulig å finne åpent vann. Det endte med en telefonsamtale senere på kvelden hvor jeg på ny måtte blåse retrett. Vi endte opp hjemme hos Lars dagen etterpå, med både koner og unger. Tre kvarter med fiskesnakk og montering av fluesnøre og backing til ny snelle bidro ikke akkurat til at abstinensen ble mindre… Takk for velvilligheten og tålmodigheten til både kone og barn.

I dag er det mildere i været, men isen slipper ikke taket med det første. Det er ekstremvær ute og fergene er innstilt. Takk høyere makter for at YouTube er oppfunnet.

Én kommentar til «Islagt abstinens»

  1. Med The Stig’ifiserte knuter på snella har jeg et par mindre bekymringer å tenke på når jeg snart skal ut og lure årets første. Tusen takk for monteringshjelpen! 🙂

Det er stengt for kommentarer.