Høydepunkter fra helga

Fire av oss var ute og jaktet på prikkefisk i helga, og alle fire ble belønnet med riktig sort. En kjapp oppsummering:

Usken

Thomas fikk noen fine morgen- og kveldstimer til å finne seg selv og å lure sjøørret på øyparadiset Usken utenfor Stavanger. Han rapporterte om mye følgefisk, napp, mistet fisk og tre faste. To av dem på flue, en på metallbit i kraftig pålandsvind.

The Stig fikk tips om en sjøørrethotspot som bare kunne nås per kajakk. Selvfølgelig klarte han ikke å dy seg. Med nødraketter i lommen og hjertet i svelget bakset han seg avgårde og trosset mannevond vind lørdag. I løpet av 45 nervepirrende minutter klarte han til slutt å snuse seg frem til en blank og feit sjøørret i underkant av kiloet. Da bildet skulle tas, hoppet fisken ut av linekorga. Derfor bærer det stemningsfulle, dramaturgisk lekre og velkomponerte bildet hans bare navnet «Våt avskjed»:

Den observante seer skimter virvler fra en stykk prematurt utslippet sjøørret nederst til høyre.
Den observante leser skimter ringene fra en stykk prematurt utslippet sjøørret nederst til høyre.
Selv om jeg følte at både hodet og resten av kroppen var i Zen og at Mars, Jupiter, Venus og co sto i riktige baner endte mine to forblåste timer i Storørretvannet lørdag ettermiddag akkurat slik det pleier. Med nada, null og niks. Derfor var det svært hyggelig at Richard takket ja til å bli med på tur til et av mine favorittvann søndag kveld.
Stairway to heaven
Richard i sitt ess
Idet vi monterte stengene blåste det opp, men allerede første kast røpte den brune at den ville smake på krok med fuglefjær. I løpet av den første halvannen timen fulgte et par til i håven, men det var først da vi flyttet på oss til en mer kastevennlig del av vannet at snittstørrelsen doblet seg. Richard lurte først opp en ganske tynn fisk som viste halvkiloet på vekta, og jeg fulgte etter med en grei firehektos.
Småtynn ørret
Etterhvert ble vinden så kald at jeg holdt på å miste forstanden. Begynte til og med å tenke mørker tanker om retur, og byttet fra March Brown størrelse 12 til Streaking Caddis størrelse 10. Det resulterte først i en rekke napp, deretter beit det på en sprek fisk som reiv med seg flua ned i bunnvegetasjonen og lukeparkerte seg selv og «byttet» sitt der. Da Richard også byttet til samme flue, fikk han en nydelig halvkilosørret. Like etter fikk jeg en sterk fighter i 4-5 hektosklassen.
Richard kjører fisk
Richard kjører sterk fisk.
Kveldens siste ørret.
Kveldens siste ørret.
Vi hadde en finfin kveld, men vi var enige om en ting: Det skal bli deilig å kunne gå ta seg en fisketur igjen uten å bli så blåfrossen at man risikerer amputasjon av kastearm og andre nesten like kritiske lemmer.