Forfriskende ettermiddagstur

Var ute en liten tur onsdag ettermiddag. Dagen før klekket det som besatt i distriktet, og nå gledet jeg meg til å prøve ut et av mine favorittvann i utkanten av Gjesdal.

Vel fremme måtte jeg innse at den sørøstlige vinden var dobbelt så kraftig som varslet, og at vannstanden i tillegg var så høy at det ville vært bortkastet tid å prøve. Etter denne vinteren begynner jeg å bli vant med å bli drevet fra skanse til skanse, så her var det bare å hoppe i bilen og oppsøke et lunere alternativ. Valget falt på Homslandsvannet sørvest for Ålgård. Vannet er omgitt av fjell i nord og øst (og tildels også vest), men er nok preget av tusenbrødresyndromet. Til min skuffelse herjet vinden her også, og jeg følte meg nesten litt stakkarslig det kvarteret jeg sto med firerstanga og forsøkte å presentere hareørenymfe på en anstendig måte i en av buktene som teoretisk sett skulle ligget i le. Tok føttene fatt og gikk lenger innover til en ende av vannet med en liten, grunn bukt der det ble dannet en bakevje fra vindens herjinger. Her beit årets to første brune ørreter på kobber- og rødfarget 10 grams Møresilda – en som knapt var større enn sluken og en tynn to hektos med overdimensjonert hode. Moro likevel når man bruker ultralett haspelutstyr. Etter en time var min tilmålte tid over, og det var egentlig helt greit å gi seg ettersom regnet nå var av den horisontale og tette varianten. Jeg tror neste tur må bli til sjøen. Tanken på å holde en litt voksen sjøørret i hendene igjen gjør det fortsatt littegrann vanskelig å sovne på kvelden.