Fire på rad

Det så lenge ut som om broderen og jeg måtte klare oss uten salt snop fra påskeharen i år. Så løsnet det.

Torsdag fikk vi første sjanse. Dagen var usedvanlig grå og tung, med skarp luft og lavt skydekke. Vi fartet rundt på ulike steder i hellviks- og egersundsområdet, men det eneste levende å se var kobbe på matjakt. Kaffe og sjokolade reddet dagen.

Skjærtorsdag: Grått og dødt.
Skjærtorsdag: Grått og dødt. Men kaffien smakte godt.

I går var det på’n igjen. Den heslige vestavinden var tilbake igjen i rause doser (noen vil vel kalle det stiv kuling), men etter morgentåka hadde blåst bort dukket solen opp. Da begynte det endelig å skje saker og ting i sjøen igjen.

Påskeørret1
Første sjøørret tok flua langt ute. En hjemmelaget Wooly Bugger med ekstra lang hale var resepten. Fisken var sterk, men småtynn (var dog i noe bedre kondisjon enn hva bildet viser), og målte 41 centimeter. Ble sluppet fint ut igjen.

Sjøørret nummer to målte nøyaktig 40 cm, og var litt tynnere enn første fisk. Tok samme flue, og sto langt ute på leopardbunn. Svømmer fortsatt i havet.
Sjøørret nummer to målte nøyaktig 40 cm, og var litt tynnere enn første fisk. Tok samme flue, og sto langt ute på leopardbunn. Bød på overraskende god motstand og viste seg tre ganger i lufta før den endte i håven. Svømmer fortsatt i havet og mesker seg med påskesnop.

Så slo Eirik til med dette fine eksemplaret - som også målte nøyaktig 41 centimeter. Bød på en fornøyelig kamp for fiskeren. Velfortjent, Eirik!
Så slo Eirik til med dette fine eksemplaret – som også målte nøyaktig 41 centimeter og hadde grei kondisjon. Bød på en fornøyelig kamp for fiskeren. Denne blødde fra gjellene og ble med hjem til middag. Velfortjent, Eirik!

Hjemmelaget Wooly Bugger fisket med lange trekk (bindebeskrivelse ligger på bloggen) var effektiv i går. For en sulten sjøørret kan den kanskje forveksles med børstemark? Det var i alle fall tanken.
Hjemmelaget Wooly Bugger fisket med lange trekk (bindebeskrivelse ligger på bloggen) var løsningen i går. For en sulten (og svaksynt) sjøørret kan den kanskje forveksles med børstemark? Det var i alle fall tanken bak fluevalget.

Det ble også en tredje sjøørret på meg som ikke ble målt, men som var omtrent 35 centimeter. Denne sto like ved et tarebelte noe nærmere land. En fin avslutning på en frisk, men fornøyelig langfredag ved sjøen. God påske!