Det mystiske storørret-vannet

Vi er så heldige Lars og jeg, at vi har tilgang til et lite vann som huser stor ørret. Det ryktes (vi har sett bilder) at andre med tilgang har fått flere kilos-fisk og opp mot det dobbelte i løpet av et par timer. Problemet for en fluenerd er bare at de er tatt på sluk.

Vi fikk oss en kort tur for en uke siden, Lars og jeg. Sikkert en form for belønning etter forventet turnustjeneste (plikt) med malerkosten for oss begge. Sol = maling. Opphold = maling. Klekking = ja, nettopp: Maling og laaange tanker. Dette dreier seg rett og slett om det de andre, mer modne menneskene kaller «tidsklemma». Vi kaller det for det det er, nemlig «malingshelvete»! Det verste er at det aldri tar slutt. #¤%*¤&! (Vi beklager stygg språkbruk. Men det er viktig for The Stigs mentale helse at han får satt ord på de innestengte følelsene sine. Red. anm.).

Hvor var vi? Jo, vi fikk oss en tur til dette sagnomsuste vannet. Jeg var stor i målet tidligere i vår om at sjøørretfisket var det store siden ørretfisket var så lett. Denne dagen møtte jeg meg selv i døren. Å møte seg selv i døren kan gjøre vondt, spesielt om den er låst, var det en klok mann som sa engang. Han hadde rett!

Jeg ankom storørretvannet nesten en time før Lars. Været var ikke på fiskerens side med litt vel kraftig vind (som alltid i Rogaland). Når snøret henger vannrett i lufta mellom inntrekkene kan en vel kanskje si at det begynner å bli i overkant for en fluefisker. Det var heldigvis medvind, så det var mulig å få snøret avgårde. God tid til å lure en prikkefant eller to på land. Jeg hadde troa.

Nesten en time senere nærmer det seg en liten sportsbutikk på to føtter. Lars ankommer «ground zero». Ingen fisk i håven, ingen napp, ingen vak.

Utdrag fra dialogen:
Lars: «Hekkan, her mangler det ikke vind!»
Jeg: «Det er ikke verre enn at det går, bare ikke kast for mange ganger før du skyter snøret.»
Lars: «Skal vi ikke heller dra til <sensurpip>, der er det ly og fin fisk?».
Jeg: «Neida, det går greit her» (fortsatt hadde jeg håpet om at en av de forjettede storørretene skulle vise seg).

Status etter 2 timer: Vinden løyer og vi kaster, presenterer og kaster. Ingenting skjer. Før jeg får napp! Dette er ikke et hvilket som helst napp og jeg står der helt ukonsentrert. «Lars, jeg hadde napp». Bølgene på vannet snakket sitt altfor tydelige språk etter nok et hugg. Pokkern heller! (Den opprinnelige strofen er sensurert. Red. anm.). Jeg røk mine to sjanser.

Ringene på vannet forfølger meg ennå. Nå er de bølger på vannet og frustrerende, der er både søvndepriverende og motiverende. Mange vil nok forstå dette, men vi er, som veldig mange andre småbarnsfedre, avhengige av positiv støtte «i heimen» for å få skuldrene helt ned til riktig fluefiskekosemodus.

Noen dager senere hadde det seg slik at familien min var ute og kjørte i to biler. Ungene og kona satt i, ja nettopp, «kånebilen». Vi kjørte forbi mange vann. I alle vann var det massiv overflateaktivitet. Jeg blinket inn på en avkjørsel og ba kona om å kjøre ungene hjem. Jeg hadde noe å sjekke ut, noe som satt fast i hjernen min og ikke ville ut. Det burde kanskje vært relatert til maling av huset og det faktum at vi var tomme for maling, men det var det selvsagt ikke. Vaket det i storørretvannet? Jeg brukte lang tid på å speide. Fuktig vær, varmt og klekking av både fjærmygg, døgnfluer og enkelte insekter som hadde forvillet seg ut på vannoverflaten. Perfekte forhold rett og slett! Men i dette vannet: Ingenting å se! Ikke ett eneste vak. Ikke en gang en bittebitteliten svak vakring engang.

Jeg spør deg kjære leser: Hva kan det være med dette vannet? Hva spiser fisken? Ja, det er grunt og næringsrikt og ganske sikkert rikt på krepsdyr og hus- byggende vårfluer. Men hvorfor vaker ikke fisken når det er så mye mat tilgjengelig? Har du noen innspill til valg av flue?

Ja, jeg sover dårlig om nettene. Og ja, jeg har allerede spurt gjentatte ganger hjemme om jeg kan fiske når vi er ferdig å male. Fortsettelse bør og skal følge.

2 tanker om “Det mystiske storørret-vannet

  1. Tilbaketråkk: Storørretvannet del II: Belønningen | Ørretbloggen

  2. Tilbaketråkk: Blidt møte med GTi-ørret | Ørretbloggen

Det er stengt for kommentarer.