Vinterfiske etter sjøørret

Vi er nå inne i noen kalde måneder der fisket etter sjøørret ofte kan være vanskelig. Har du litt tålmodighet kan du få noen virkelig flotte opplevelser. 

Selv om du kan finne en og annen stor fisk ute sommerplassene er det nå fisken trekker inn på grunna og brakkvann for å lete etter mat. Fisken har større problemer med å skille ut salt fra vannet om vinteren og trekker inn mot brakkvann.

Valg av plass:
Det viktigste i sjøørretfisket er etter min mening å finne plassene der fisken står. Dette er særdeles viktig for oss som fisker med flue fra land. Eivind Berulfsen har laget en veldig bra film som viser hvordan han bruker karttjenestene fra Gule Sider til dette formålet. Denne anbefaler jeg alle å se.

Jeg ser etter sørvendte, grunne viker med godt innslag av tang, gjerne også med ei dyprenne. Hvis du også finner ålegress i området er du på rett sted. Sørvendte bukter varmes raskere opp siden de blir eksponert for mer sol. Jeg velger da solfylte dager som gjør at vannet blir varmere. Det er her byttedyrene oppholder seg på denne årstida.

Typisk vinterplass.

Byttedyr:
Nå på året er det lite sild, brisling og tobis å spore. Heller ikke kutlinger er det mye av på disse årstidene. Fisken beiter som oftest på lopper og små reker.

Metoder:
I disse årstidene og på de rette områdene er det et veldig spennende og visuelt fiske å bruke lang fortom og lett utstyr. Her kan man gå helt ned i klasse #4. Fisken står ofte helt ned på 50 centimeters dyp – så pass på å fiske av området før du eventuelt begynner å vade.

Fluer:
Som sagt så beiter fisken nå ofte på små lopper og reker. Lopper er svært enkle å binde, her kan du bruke kobber- eller gullbassen – eller enkle selull-lopper. Fargene oransje og oliven fungerer godt på disse årstidene. Av reker er CDC jeg oftest bruker her. Fargene orange/hvit og rosa har fungert best. På denne årstida er det hovedsakelig Vaskebjørn og Vaskebjørn Spey jeg får mest fisk på. Jeg har flere ganger prøvd forskjellige fluer først uten kjenning. Når jeg da bytter til Vaskebjørn har jeg fått fisk på de første kasta. Så vinterhalvåret er Vaskebjørnens tid.

Dubbingloppe.
Hvit CDC-reke.
Oransje CDC-reke.
Gullbassen.
Kobberbassen.
Vaskebjørn.
Vaskebjørn Spey.

Det er en hard tid vi er inne i nå. Du kan treffe på nydelige solfylte dager, og da er det helt fantastisk å være ute. Har du med et par gode venner, fyrer opp et bål og har kaffikjelen klar så kan du skape gode minner du kan leve lenge på.

Vi i Ørretbloggen ønsker alle våre lesere en riktig god jul.

Revolusjon: Kåven lever!

I vår tradisjonsrike helgetur 2015 ble vi under labert fiske drittleie av å gå frem og tilbake slepende på linekorg og håv, så vi kom frem til at noen burde lage en «kåv». Siden ingen hørte vår bønn måtte saken tas i egne hender. Heldigvis er Guideline sin Easy-Fold-håv perfekt for formålet. Kåven er på betastadiet, men har så langt fungert over all forventning. Skal man stå stille på en strand og denge i timesvis er det selvsagt ingenting som slår den gode gamle plastbaljen, men om man skal snike seg langs en elvebredd, gå fjelltur eller lignende, er kåven den perfekte kamerat! (Gå til Youtube for detaljer/instruksjoner.)

En liste for alt

Du kjenner sikker følelsen. Du har akkurat kommet frem til godplassen. Så innser du at det er en bitteliten, men fryktelig essensiell ting du har glemt. En enkel liste kan forhindre katastrofen.

Mange fluebytter måtte til denne dagen. Hjalp det? Niks.
Kjedelig å glemme hjemme.

Stang, snelle, flueskrin, slukskrin og regnjakke. Alle disse har kryss på min personlige glemt-lista mi. Ikke at jeg tradisjonelt sett har vært en liste-person, men etter at det kom en kvinnelig øverstkommanderende i hus ble det plutselig en liste for alt. Og selv om jeg naturligvis aldri kan si det høyt til henne, ser jeg at lister absolutt kan ha sin verdi. Først og fremst fordi du slipper å finne opp kruttet hver eneste gang du skal ut på tur. Og fordi du slipper den ulidelige tomhetsfølelsen som oppstår når du står der og observerer sulten fisk gå bananas langs land mens snella ligger pent parkert i hylla hjemme. Rutine og magefølelse til tross: Jeg som under-fisket, småvimsete småbarnsfar i konstant tidsklemme tør ikke å overlate noe så verdifullt som fisketid til tilfeldighetene.

Fremme. Det kriblet i hver celle i våre kropper.
Det du har stuet i sekk og bil er helt avgjørende for om dagen blir tipp-topp – eller om du bare må kjøre skamfull og hikstende hjem igjen og legge deg under dyna.

For å bidra til forebygging av små og store pakke-nedturer for ørretfiskere kommende sesong (og for å vise bedre halvdeler at det krever hardt tankearbeid å være ørretfisker) deler jeg nå min heldagstur-liste. Årstidene spiller naturligvis inn, men for meg som et lett-fryst individ er essensen ofte den samme:

Fiskeutstyr
– Stang (eventuelt en i backup)
– Snelle (eventuelt en ekstra med annen snøretype, evt. kun ekstraspole)
– Håv
– Vadebukse
– Vadestøvler
– Fortomsmateriale
– Fluebokser (evt. slukskrin)
– Kniv/multitool
– Krokløsertang
Fiskekakker (til ferskvann)
– Solbriller

Bekledning
– Jakke/vadejakke
– Vadebukse
– Vadestøvler
– Ulltrøye med hals (x2 på vinteren)
– Fleece-/microfleecegenser med hals
– Tykk ullgenser (vinter)
– Ullstilongs (x2 på vinteren)
– Fleecebukse
– Ullsokker
– Hansker (høst/vinter/vår)
– Lue eller caps
– Bøff
– Ekstra tykke ullsokker (høst/vinter/vår)
– Boblejakke (til pauser under vinterfiske)
– Vanntette poser til alt tøy i sekk

Godis og gadgets i god tursekk
– Termos med kaffe – eller stormkjøkken med gass/rødsprit, kaffekjele og kokkaffe
– Snyltekopp
– Termoduk (ved kaldt og/eller utrygt vær)
– 2-3 liter vann (pluss ekstra i bilen hvis ikke friskt vann er tilgjengelig der jeg fisker)
– Fyrtøy (fyrstikker/stormlighter/tennstål)
– Påsmurt brødmat
– Anti-bac og våtservietter
– Oppladet mobil
– Mobil-lomme
– Oppladet kamera
– Solkrem (trengs omtrent aldri i Rogaland)
– Insektmiddel
– Drytech a la Real Turmat
– Spork
– Nøtte- og rosinblanding
– Pose til avfall
– Innpakket kjeks a la Bixit Turbar i alle jakkelommer
– Sykt mye sjokolade

Skitt fiske!

Er det noe du savner? Suppler gjerne med dine tips og preferanser i kommentarfeltet.

Tips og triks: Fiskekakker

Det er to prinsipper jeg som ørretfisker er ekstra opptatt av. Det ene er å raskt avgjøre som fisken skal slippes ut igjen, eller om den skal sendes til de evige jaktmarker. Det andre er å avlive fisken på en så rask og skånsom måte som mulig dersom man velger det alternativet. Derfor har alltid jeg med min selvlagde fiskekakker i sekken når jeg fisker i fylkets mange tusenbrødrevann.

Jeg liker å slippe ut fisk igjen, men bruker naturligvis hodet. Stort sett blir det fisket opp altfor lite ørret i vannene i mine nærområder. I kombinasjon med den sure nedbøren som falt i fylket på 80-tallet er resultatet at de forlengst er overbefolket av tynne pinner på 100 gram. Det gjør det svært lite inspirerende å være ørretfisker, samtidig som situasjonen aldri vil bli bedre dersom ingen av fiskene tas opp. Mitt enkle bidrag er å bruke fiskekakkeren på alle småtassene jeg får.

Du trenger naturligvis ikke lage en selv. Det finnes en rekke varianter av fiskekakkere (på nynorsk heter det «priest») som gjør avlivingen av fisken enkel og skånsom (som denne). Jeg har laget min egen lettvektsvariant av et avsagd kosteskaft på 28 cm, en øyeskrue og et nøkkelbånd av typen du får slengt etter deg på treningssentre og konferanser. Fiskekakkeren er enkel å bære med seg, og du får god nok kraft til å slå ut fisken med et eller to raske og velplasserte rapp over hodet. En passelig stor stein gjør naturligvis samme nytten, men de er jo ofte langt utenfor rekkevidde når du plutselig trenger en. Da er fiskekakkeren god å ha hengende på kroppen eller i lomma. For avliving av større fisk anbefales naturligvis litt tyngre redskap som gir økt slagkraft.
Selvlaget fiskekakker
Min enkle oppfordring til alle ørretfiskere før kommende sesong er å behandle fisken pent – uansett om den skal slippes ut igjen eller ikke. Skitt fiske!

Elegant kaffikoking

Å nyte en kopp nykokt kaffi på tur er noe mange ørretfiskere verdsetter høyt. Her er et tips til den kanskje mest sexy kaffikokingen jeg har sett.

KaffikokingsstubbeFølgende kaffikokingsmetode ble demonstrert av Knut G. Austad fra Jærmuseet under en tilstelning forleden. Som over snittet glad i svart kaffi lot jeg meg umiddelbart begeistre. Knut hadde sagd av og tørket en trestubbe som var 15-16 tommer i diameter og omtrent like høy. På toppen var det sagd fire horisontale, fire vertikale og to kryssende spor som gikk omtrent halvveis ned i stammen. Ved å stappe bjørkenever og spon i de midterste sprekkene ble installasjonen forvandlet til en særdeles effektiv og lett antennelig varmekilde. Etter kort tid kunne rengjorte hermetikkbokser med friskt vann plasseres på toppen over flammene. De tynne veggene gjorde at vannet raskt ble kokt opp. Kokkaffien ble helt oppi, og når gruten sank til bunns ble brygget servert. Nydelig kaffi med et hint av røyksmak!

Kaffikokingsstubbe2
Ørretvann, bålvarme, kaffi. Lykke!

Det er naturligvis ikke alltid man kan dra med mange ekstra kilo til oppvarming når man er på tur. Men dersom du har base i nærheten av bilen (og kan plassere stubben på et brannsikkert sted) er dette en særdeles stemningsfull og sosial måte å tilberede kaffien på. Stubben kan du la brenne videre mens dere nyter brygget og den gode varmen fra bålet. Husk å slukke og fjerne restene etter deg. God fornøyelse!