Digg å være fisker i Danmark

Det var endelig tid igjen for den årlige turen til Fyn i Danmark med Sandnes Flycasting.

Mange skrøner om de store som glapp i fjor ble fortalt over et uvisst antall øl på danskebåten på vei sørover. Jeg pleier å si at bare båtturen ned er verdt hele turen – og i år var dette intet unntak.

Vi stopper alltid innom den fantastiske fiskebutikken Go-Fishing i Odense der vi får kyndig veiledning i hvor og når det er best å fiske. Lommeboka får alltid kjørt seg i denne butikken, og jaggu ble det ikke kjøpt inn et par fluer også.

Tradisjonen tro overnattet vi på Villa Gulle i Nyborg. Her blir vi alltid tatt veldig godt imot og passet på gjennom hele turen med god mat, niste og fulle termoser.

De to første dagene ble vinden et stort problem med opp mot 14 meter per sekund og enda verre i kastene. Nesten som å være hjemme på Vestlandet.

Vi booket guiden Jesper fra Seatroutguidefyn.dk, og han viste oss mange godplasser. Han forklarte kyndig hvor og hvordan vi skulle fiske de forskjellige plassene. Jesper er en mann med godt humør, og som det er svært lett å like. Bilen hans er full av utstyr, og han hjelper villig med alt fra oppbygning av fortommer til fluevalg. Denne dagen fikk jeg en meget pen sjøørret på 54 cm som tok en rosa Jiggy. Jeg var i himmelen – og ny pers var sikret!

Vi hadde dialog med Jesper på sms de andre dagene, og siste dagen ble vi enige om å velge en plass på vestkysten. Kaldt vann og en ekstremt tykk tåke gjorde ikke forholdene enkle.

Vi ankom plassen og var litt skeptiske men det skulle fort snu da jeg etter noen kast fikk en skikkelig rugg på flua. Den tok ekstremt hardt, og var absolutt ikke interessert i å gi seg uten kamp. Den ble målt til 56 cm og 2 kilo. Enda en ny pers!

Som om dette ikke var nok fikk jeg to til. En på 50 cm og en på 55 cm. Fisken på 55 cm hadde en hvit sluk hengende i kjeften – med snøret godt surra rundt hodet. At jeg fikk denne fisken var det beste som kunne skjedd den.

De to andre årene jeg har vært med på turen har jeg aldri fått skikkelig fisk men i år var det altså full klaff! Jeg vant internkonkurransen både for størst fisk og flest fisk, og det ble noen fine premier på båten på vei hjem.

Årets tur vil jeg nok aldri glemme, humoren og allsangen i bilen mellom fiskeplassene er noe jeg vil ta med meg for alltid. Takk til alle dere i bilen. Nedtellingen til neste år er allerede i gang.

Vinterfiske etter sjøørret

Vi er nå inne i noen kalde måneder der fisket etter sjøørret ofte kan være vanskelig. Har du litt tålmodighet kan du få noen virkelig flotte opplevelser. 

Selv om du kan finne en og annen stor fisk ute sommerplassene er det nå fisken trekker inn på grunna og brakkvann for å lete etter mat. Fisken har større problemer med å skille ut salt fra vannet om vinteren og trekker inn mot brakkvann.

Valg av plass:
Det viktigste i sjøørretfisket er etter min mening å finne plassene der fisken står. Dette er særdeles viktig for oss som fisker med flue fra land. Eivind Berulfsen har laget en veldig bra film som viser hvordan han bruker karttjenestene fra Gule Sider til dette formålet. Denne anbefaler jeg alle å se.

Jeg ser etter sørvendte, grunne viker med godt innslag av tang, gjerne også med ei dyprenne. Hvis du også finner ålegress i området er du på rett sted. Sørvendte bukter varmes raskere opp siden de blir eksponert for mer sol. Jeg velger da solfylte dager som gjør at vannet blir varmere. Det er her byttedyrene oppholder seg på denne årstida.

Typisk vinterplass.

Byttedyr:
Nå på året er det lite sild, brisling og tobis å spore. Heller ikke kutlinger er det mye av på disse årstidene. Fisken beiter som oftest på lopper og små reker.

Metoder:
I disse årstidene og på de rette områdene er det et veldig spennende og visuelt fiske å bruke lang fortom og lett utstyr. Her kan man gå helt ned i klasse #4. Fisken står ofte helt ned på 50 centimeters dyp – så pass på å fiske av området før du eventuelt begynner å vade.

Fluer:
Som sagt så beiter fisken nå ofte på små lopper og reker. Lopper er svært enkle å binde, her kan du bruke kobber- eller gullbassen – eller enkle selull-lopper. Fargene oransje og oliven fungerer godt på disse årstidene. Av reker er CDC jeg oftest bruker her. Fargene orange/hvit og rosa har fungert best. På denne årstida er det hovedsakelig Vaskebjørn og Vaskebjørn Spey jeg får mest fisk på. Jeg har flere ganger prøvd forskjellige fluer først uten kjenning. Når jeg da bytter til Vaskebjørn har jeg fått fisk på de første kasta. Så vinterhalvåret er Vaskebjørnens tid.

Dubbingloppe.
Hvit CDC-reke.
Oransje CDC-reke.
Gullbassen.
Kobberbassen.
Vaskebjørn.
Vaskebjørn Spey.

Det er en hard tid vi er inne i nå. Du kan treffe på nydelige solfylte dager, og da er det helt fantastisk å være ute. Har du med et par gode venner, fyrer opp et bål og har kaffikjelen klar så kan du skape gode minner du kan leve lenge på.

Vi i Ørretbloggen ønsker alle våre lesere en riktig god jul.

Sjøørretjakt i Lyngdal

Jeg fikk endelig gleden av å bli med min kamerat Andre til hytta hans i Lyngdal igjen. Målet var todelt: Sjøørret og rekreasjon.

Den koselige hytta ligger rett ved sjøen, og den er omringet av fine sjøørret-områder.

Første dagen var det ingen tegn til liv rundt hytte-området så vi brukte mesteparten av tiden til brettspill og øl i hytta. Aldri feil på en fredag det.

På lørdagen dro vi inn til Lyngdal sentrum og stakk innom den koselige jakt- og fiskebutikken Lyngdal Jakt- og Fiskesenter. Her får vi alltid gode tips om hvor vi har størst sjanse for å få sjøørret. Hadde en hyggelig drøs med de ansatte, og vi fikk plukket med oss litt fortomsmaterialer og fluer.

Tipset vi fikk var å dra til Dåreid, Her hadde Andre vært før, og kunne erindre at stedet hadde gitt god fangst sist gang han var der. Dåreid viste seg å være et meget bra tips, her hadde de tilogmed satt opp en gapahauk!

Fantastisk og forbilledlig gjestfrihet fra grunneiere!

Plassen var flott med mange viker og utstikkere. Her burde alt være til rette for godt fiske. Vannet var veldig farget, og fisket startet tregt.

Vi fisket oss bortover, og tilslutt kom vi til en liten vik der jeg så fisk som vakte. Vadet meg forsiktig ut og kastet en Vaskebjørn i størrelse 8 der fisken hadde vist seg. Etter to inntrekk satt fisken. Ikke den største tassen – men jammen er det herlig å ta fisk som vaker.

Området viste seg å være bra og en i reisefølget fikk flere fisk her. Fiskene vi fikk var små så etterhvert ble vi enige om at de stakkars småtassene skulle få spise i fred.

Vi beveget oss tilbake mot stien vi kom, og Andre ville prøve seg ved noen sjøhus. Her klarte han å lure på en bekkerøye! Ny art på lista hans, og fiskeren var storfornøyd.

Det ble ikke det helt store fisket denne helga. Desto mer brettspill, fyr i peisen og øl ble det. Alt i alt en herlig helg der batteriene ble ladet godt opp før ny arbeidsuke.

Still going

Sommerferie! Endelig skulle det bli tid til å ta igjen litt tapt fisketid.

Som den oppmerksomme leser har fått med seg har det vært usedvanlig stille her på bloggen de siste månedene. Har vi mistet interessen for fiske? Har vi erstattet fiskestengene med strikkepinner? Har vi sluttet å fiske? Kommer vi til å slutte å skrive på bloggen fremover?

Neida, ingen grunn til bekymring. Det er bare det at alle seks av oss bloggere er travle karer med en rekke forpliktelser i hverdagen som legger beslag på både tid og overskudd. Ørretbloggen skal fortsette å eksistere, men vi er enige om å gire ned litt. I likhet med det å fiske ørret skal det være kos og null stress å sysle med bloggen.

Tidsklemma skjenket meg kun tre korte turer i jakten på brunørreten før ferien. De to første resulterte i blålilla fingre og påfølgende hoste, men på tredje forsøk fikk jeg da omsider lirket opp noen fine ørreter på min nyinnkjøpte Taimen CLX #3 rigget med Guideline Presentation. En «lavbudsjettsrigg» som har har vært en fenomenal opplevelse så langt (og som klarer seg overraskende bra i den evigvarende kampen mot vestlandsvinden).

Mine fiskehøydepunkter denne sommeren kan oppsummeres slik:

1. Broderen slår til på Kvitlen

Broderen viser oss hvordan det skal gjøres. Med STFs nydelige Kvitlen-hytte i bakgrunnen (og sprekinger som bader i nabokulpen).


I første halvdel av juli tok min bror Eirik og jeg med mine to unge og lovende på overnattingstur til nydelige Kvitlen i Bjerkreim kommune. Etter kveldsmat skulle vi fiske litt, men jeg mistet fort litt gnisten når jeg så den lave vannføringa i elva. Fluestanga lå igjen hjemme, og erfaringsmessig pleier det å bli dyrt å la ungene få fiske med sluk på så grunt vann. Eirik la imidlertid et lurt og pent kast på en vakende ørret som sto i strømmen bak en stein. På 30-50 centimeter dyp slo han til med en aldeles praktfull fjellørret på rundt åtte hekto tatt på spinner mens bror og onkelbarn sto og måpte. Som den pertentlige typen han er skulle han bare «vaske bort småsteiner» fra fisken før det obligatoriske poseringsbildet, og det trekket utnyttet naturligvis den sterke fisken til det fulle. Et halvpatetisk bilde rakk jeg likevel å ta før det premature fang-og-slippet.

Smellfeit og nydelig!

2. Sjøørret ved bryggekanten
Ferieværet i Rogaland har stort sett vært vått, forblåst eller vått og forblåst. Da gjelder det bare å komme seg ut og denge etter fisk så ofte og mye man kan. Har erfaring med at sjøørreten ofte går helt inn til bryggekanten når det blåser mye, og akkurat denne dagen på Eigerøy slo hypotesen til. På første kastet tok denne seks-sju hekto store sjøørreten min Clouser Minnow med voldsom kraft. Den freste rundt og prøvde å stikke under brygga noen ganger før jeg fikk den på land. Ble et ypperlig måltid på grillen.

3. Total zen til fjells
Mitt barndoms paradis, Rasdalen i fjellheimen mellom Voss og Bergen, har aldri skjenket meg store fisker. Men når jeg kom tilbake i år og endelig fikk tid til å oppsøke gamle fiskeplasser igjen med treerstang, føltes livet like bekymringsløst og fint som når jeg var en halvmeter kortere på strømpelesten. Fikk lirket opp et tyvetalls småtasser i både stille og rennende vann på mygg og døgnfluenymfer. Fullkommen lykke.


4. Musespisende ørret 
Været i Sirdal var ganske så ukoselig under oppholdet vårt der. Hele bilen var pakket med stæsj til teltovernattinger, men regn, tåke og iskald vind ga langefingeren til det prosjektet. Poden og jeg kjørte likevel opp til et vann på 1000 meters høyde og tilbrakte noen morsomme timer der en av dagene. På ultralett haspelutstyr fikk vi begge god kjenning med friske fjellørreter som ga fin motstand. 10 grams kobber og rød Spesial med ettermontert flash på treblekroken gjorde susen. Det ble vel 10-12 stykker på land mellom 100 og 300 gram, og en av de «største» hadde mus i magen. Muligens litt sterke bilder for noen, men poden og jeg lot oss grundig fascinere.


5. Elektrisk Streaking Caddis-fiske
På tampen av ferien fikk jeg tatt meg en kveldstur i et av mine lokale favorittvann. Snittstørrelsen her er dessverre på vei nedover, derfor prøver jeg å kakke så mye fisk som mulig her for å gjøre det litt mer levelig for de største eksemplarene. Denne kvelden ble helt magisk. Det gikk ikke mange kastene mellom hvert napp, og etter to og en halv time lå 14 stykker på land. Nummer femten var så fin at den fikk svømme videre. Å fiske Streaking Caddis med små og raske inntrekk representerer det absolutt aller ypperste innen ørretfiske for mitt vedkommende. Deilig!

Nå er høstkjøret straks i gang, og det er bare å innse at det vil bli begrenset med fisketid for mitt vedkommende. Skal likevel prøve å få delt opplevelser om og når sjansene byr seg.

Skitt fiske, folkens!

Etterlengtet romjulsfiske

Fjorårets romjulstur var preget av storm. Årets tur kunne ikke vært mer annlerledes. Og den kom ikke et eneste sekund for tidlig.

En særdeles motivert gjeng møttes i lysningen dag tidlig. Både Erlend, The Stig og Eirik måtte melde avbud i år, men Richard, Thomas og jeg stilte mannsterke opp. Denne gangen hadde vi også fått selskap av min gode kollega Espen, som Richard og jeg nylig hadde lokket til å gå til anskaffelse av sin aller første fluestang. Første dosen er alltid gratis, sies det. Nå skulle han få en smak.

Det var særdeles mildt og fint. Faktisk litt for fint skulle det vise seg etterhvert. Men allerede på Richards andre kast bød han på dagens høydare.

En brun sjøørret på rundt åtte hekto angrep hans Vaskebjørn spey.

Et meget fint eksemplar i våre trakter. Fikk friheten tilbake sekunder etterpå.

De første timene så vi flere fisk, men kombinasjonen av fjære og null vind gjorde forholdene vanskelige.

Standhaftige Espen viste enorm vilje til å lære seg fluefiskets edle kunst.

Richard dro med seg ingrediensene til et lite bål. Megaboost for moralen.

Kaffi i svartkjele og pølse på pinne. O lykke.

Munter stemning ved bålet.

Espen bød på dessert pent pyntet av barnehender.
At fisket var litt i tregt i dag (etter Richards pangstart) var mindre viktig. Det var rett og slett ubeskrivelig godt å endelig komme seg ut igjen med gutta. Kjenne på lukta av bål og smaken av bålkaffi. Og nyte hvert eneste minutt av dagslyset utendørs.

Det har dessverre ikke vært så mye nytt å lese på bloggen de siste månedene. Det skyldes ikke manglende lyst til å verken fiske eller å dele fiskets gleder fra noen av oss, men forpliktelser knyttet til jobb og barn (snart har vi mange nok tilsammen til at vi kan stille et fotballag). La oss håpe vi kan dele mange fine øyeblikk med våre lesere også i 2017. Godt nytt fiskeår!