«Sjøørretboka» av Ingar Heum

Etter altfor mange turer uten å ha sett tegn til sjøørret fant jeg ut det var på høy tid å både rette kritisk søkelys mot egen kompetanse, og å gjøre et teoretisk dypdykk inn i den mystiske verdenen til denne fantastiske skapningen. I så måte passet Ingar Heums «Sjøørretboka» helt perfekt.

Bilde av omslaget på Sjøørretboka

Herlig sakprosa om den vakreste skapningen som finnes (i salt variant).

Bestilte boka på Skitt Fiske for den særdeles hyggelige summen av 89 kroner (så billig at det grenser mot tyveri). Det første som slår deg når du blar gjennom første gang er naturligvis bildene. Den inneholder en rekke nydelige bilder av sjøørrethotspots, av sportsfiskere i aksjon og av blanke og brune med en flue i munnviken. Dessuten har den en rekke nyttige illustrasjoner som underbygger teksten. Med stø og slentrende fortellerevne guider Heum oss gjennom denne deilige skapningens biologi og levesett på en systematisk og grundig måte. Noen stikkord: Syn, hørsel, luktesans, tidevann, havstømmer, bunnforhold, saltholdighet og vær. Han gir dessuten en kort innføring i de ulike fangstmetodene før han presenterer de tre T’ene: Timing, teknikk og taktikk. Og her får jeg virkelig sjøvann i munnen når jeg leser. For hør bare på disse kapitlene: «Sol og skygge», «Den viktige vinden», «Vandringene gjennom året», «Presisjon», «Grunt, klart og stille vann», «Når det blåser», «Hastighet + form = bevegelse» og «Bevegelsesimitasjon og bevegelsesillusjon» – for å nevne noen. Skikkelig snadder, med andre ord.

Om sjøørretforbannelsen som er kastet over undertegnede med dette blir brutt, gjenstår å se. Men at jeg både er blitt litt klokere, har kost meg med boka og har blitt inspirert til å jakte enda mer systematisk på prikkefantene er i alle fall helt sikkert. Anbefales!

Nabotendenser i sportsfiske

Idet Ørretbloggens egen Lars kunne fortelle om Årets første salte, var jeg i ferd med å begå et overgrep som jeg selv ikke er så glad i å undergå.

Innen sportsfiske står bedrevitenheten sterkt. Dette kan være et resultat av flere faktorer. Utstyrsjag er én. Med bare den minste grad av suksess utvikler man raskt et forhold til bestemte typer utstyr, et forhold man får behov for å dele med verden. Det er selvsagt positivt med saklig meningsutveksling, men store deler av utstyrsdebatten er preget av individer som vil demonstrere sin egen posisjon. Og innen sportsfiske er nettopp individet i sentrum. Det handler tross alt om mann mot natur. Hvor ofte opplever man ikke at folk forsøker å pushe også sine strategiske preferanser på andre? Et typisk scenario: Man har stått i fire timer og prøvd seg gjennom hele flueboksen. En tilsynelatende turgåer passerer. Han stopper opp og spør «Blir det noe?» Nei, helt dødt. «Hvilken flue bruker du?» «Du skal bruke den og den, da får jeg alltid fisk.» «Gå bort på kanten der, kast til venstre, vent seks sekunder, trekk inn. Da får du garantert fisk, det gjør alltid jeg.»

Fra nettfora kunne man sikkert gitt ut en bibeltykk bok om fortomsdebatt, med alt fra diameter til lengde til type til merke, til stivhet, til mykhet. Og dette er bare én av mange detaljdiskusjoner. (AFTM-systemet kan for eksempel gjøre mang en forumist svært opphetet.) I Lars sin post vurderte jeg å kommentere at han har bestilt polyleader. «Poly?!! Bind like greit på et slips!» Jeg kom så på en sang av Øystein Sunde, hvor naboen til stadighet stikker nesa over gjerdet og kommenterer «Jaha, du gjør sånn ja» mens man står og maler eller hva det måtte være. Jeg ønsker derfor Lars lykke til med polyleaderen, og ønsker velkommen meninger han måtte danne seg. (Måtte gudene gjøre den like brukbar som konvensjonelle fortommer.)

Hverdagsluksus: Bladet Alt om fiske

Bladet Alt om fiske

Vintermånedene blir ekstra mørke uten denne blekka.

Så var endelig den dagen i måneden her som får meg til å sprinte til postkassen, rive opp lokket og falle dypt inn i dagdrømming midt på lyseste dagen. Jeg snakker selvfølgelig om slippdagen for bladet Alt om fiske.

Joda, vi kunne naturligvis tenkt oss at både navnet og konseptet var endret til Alt om ørret (a la magasinet Ørret, som gis ut på vårparten). Når det er sagt må det også understrekes at det prosentvise innholdet om godfisken i Alt om fiske er høyt, og at innholdet også holder svært høy kvalitet – det være seg turtips, tester og anbefalinger av utstyr, abstinensfremkallende bilder eller tips om fangstmetoder. Man klarer alltids å bla over noen sider om bifangster, altså  irrelevante arter (eller tøysefisk som enkelte av gutta i redaksjonen vår kaller det).

Når til og med annonsene er fornøyelig lesestoff er det ikke vanskelig å anbefale et årsabonnement til 574 kroner. Legger du på en hundrelapp får du GULL-abonnement, som også inkluderer forsikring av fiskeutstyret. En pen julegave til deg selv, med andre ord.

Julegavetips: Boka «Fluenerd»

Like etter jeg gikk til innkjøp av min aller første fluestang vinteren 2012, fikk jeg boka «Fluenerd» (Steven Goldfine, Cappelen Damm 2012) i gave av et våkent familiemedlem. Dette er en bok som etter min mening har fått altfor lite oppmerksomhet så langt. Den bør være i enhver fluefiskers bokhylle, og fortjener naturligvis å havne under tusenvis av juletrær i det ganske land.

Det første som slo meg etter at «Fluenerd» kom i hus var layouten er den lekreste jeg har sett noen gang. Goldfine er slett ikke rett for å blåse opp verken fluemakrobilder, naturbilder eller de tradisjonelle fangstbildene – og han er heller ikke redd for å bruke «luft» som virkemiddel på sidene. Titlene er morsomme, språket er lett og lekent. Resultatet er at du allerede etter noen få sider blir sugd inn i Goldfines fantastiske verden. Du får både lyst til å lese ord for ord – men kjenner også dragningen mot å bla videre til neste side for å se hva som befinner seg der. Ta en titt på forlagets rause smaksprøve, så skjønner du hva jeg mener:

I første del, «Ørretgastronomi», presenterer Godfine tørrfluer, landinnsekter, nymfer og våtfluer på en særdeles innbydende måte. Andre del, «Lakseprovokatør», inneholder fluefavorittene til salmo salar, mens bokas tredje del, «Sommeren i vadebukser», er viet til fornøyelig lesing som eksempelvis skikk og bruk i lakseelver, viser hvilket utstyr forfatteren tar med seg på tur, omtaler dugnadsarbeid i forbindelse med stamfiske og bruk av bellyboat. Selvfølgelig med en stadig like stødig penn og et like herlig grafisk uttrykk. I fjerde del gis leseren en lettfattelig innføring i fluebinding, og i femte del deler forfatteren broderlig ut oppskriftene til samtlige fluer som er avbildet i boken. Det er lekkert, det er bunnsolid, det er solidarisk.

Etter å ha eid boken i fire minutter satt jeg (som total nybegynner innen fluefiske) dermed igjen med følgende tanker:
1) Jeg skal bli dritgod i fluefiske.
2) Jeg skal lage mine egne fluer.
3) Hvor lenge er det igjen til første klekking?
4) Jeg må ut og kaste flue.

Boka kan bestilles på Cappelen Damms nettsider for den nette summen av 9 sluker. Løp og kjøp!