Å nymfe sjøørret

To turer, to sjøørreter over kiloen fra den lokale ørretbloggbekken på en liten døgnfluenymfe i størrelse 14. Utrolig gøy!

Tradisjonell nymfing går ut på å presentere en liten nymfe i dragfri drift, det vil si at den driver fritt med strømmen i en elv uten å bli dratt eller påvirket av snøre eller fortom. Dette er vanskelig å oppnå, og avhengig av hvor man står og hvordan man legger kastet kan det være man bare oppnår dragfri drift i én (giftig) meter. Selv liker jeg når nymfene svever rett over elvebunnen, med fortyngning (gullhode) etter strømforhold. Vil man lese seg opp og nerde seg fullstendig i emnet, anbefales den glimrende tråden om kortlinefiske på fluefiskesidens forum.

Problemet med våre lavlandsbekker her på Jæren for øyeblikket er at de er fullstendig uttørket. På min forrige tur til vår lokale bekk fikk jeg meg en aha-opplevelse da jeg etter beste evne imiterte dragfri drift. Et oppstrøms kast i et dypere men nær-stillestående strekk, la synke, trekk inn så sent man bare klarer i lange drag. Flua skal knapt bevege seg, bare sveve kontinuerlig. Altså, så sent inntrekk man bare klarer mens man opprettholder kontakt med flua og kjenner hver minste smakende fisk. Disse to går god for metoden:

nymfet sjøørret 1 nymfet sjøørret 2

Den siste er fra i går kveld, da Richard, Thomas og jeg var på fisketur. Det ble en veldig fin aften i lite og kaldt vann, greit vær og hyggelig selskap. Takk for turen! Etter en skikkelig innkjøring har også kåven vist seg å være en utrolig bra turkamerat, kanskje mitt livs beste påfunn. Lett, god bevegelsesfrihet, og som håv med en øvre kapasitet på godt over kilosfisk.

Avslutningsvis må det sies at Thomas hadde suksess på brunørreten med hurtig tohånds-inntrekk med hareørenymfe, så vellykketheten bak min beskrevne strategi er kanskje tilfeldig mer enn vitenskapelig. Men jeg sverger til den!