Fattiggrisen

Den originale Pattegrisen lages med speyhackle, som er et kostbart materiale. For de av oss som ikke gidder å pantsette bilen for å kunne lage originalen er flua Fattigrisen et godt alternativ.

Dette er en velkjent rekeimitasjon som de fleste fluefiskere i Norge kjenner til. En helårsflue som etter min erfaring fungerer best på vinterhalvåret. Den kan fiskes på ulike måter. Jeg foretrekker å bruke jevne, rolige inntrekk mens andre kan sverge til litt mer aggressivitet. Den kan også fiskes langs sandbunn med eksempelvis fingertwist.

Fattiggrisen kan lages av flere materialer som eksempelvis Marabou og Craft fur. Jeg kom nettopp over materialet Polar hair, som er en del mykere og gir mer liv i vannet.

Dette trenger du:

Fattiggrisen utstyr til

Krok: Gamakatsu f314 #8
Frontparti og hackle: A.Jensen Polar hair, shell pink
Triggerpunkt/rognsekk: Rød dubbing
Munnparti: Teal flank feather (krikkand)
Antenner: Isbjørnhår naturell
Dubbing/kropp: Ice dub UV shrimp, pink
Ryggskjold: SSF (supreme saltwater fiber), honey shrimp tan
Fortyngning: Blytråd
Rib: 0,17 sene
Rekeøyne (hjemmelagde)
Hhvit bindetråd
Klar lakk

Verktøy:
Bobbin holder/trådholder
Saks
Hackle-klemme
Dubbingspinner
Tannkost/børste
Brevklemme (Magic tool)

Slik gjør du:
1. Bind inn tråden ganske langt bak for å feste munnpartiet (teal flank) omtrent ved mothakespissen.

2. Bind inn frontpartiet. Her finnes det mange ulike preferanser på lengde. Jeg har valgt å måle omtrent slik at hacklefibrene blir like lange som spissen på frontpartiet.

Fattiggrisen 1 (17)

3. Ta frem en liten klump med rød dubbing. Dette brukes både som triggerpunkt og for å få rekeøynene til å stå litt oppover.

4. Fest rekeøynene. Her kan det være lurt å bruke en liten dråpe superlim for litt ekstra hold.

Fattiggrisen 1 (15)

5. Surr på noen runder med blytråd for å få fluen litt tyngre. Den skaper også et litt bedre «stup» ved pauser under inntrekk. Pass på å la det være igjen cirka 2-3 millimeter til krokøyet.

Fattiggrisen 1 (14)

6. Bind inn ribben. Lag denne litt lang slik at du kan plassere den vekk fra bindeområdet. Fest på hackleklemmen i tuppen. Da er den ikke i veien for resten av bindeprosessen.

7. Lag dubbingløkke med bindetråden (som i forrige punkt for å få den bort fra området). Fest eventuelt på dubbingspinner for å holde den borte.

8. Bind inn noen fibre fra isbjørn som antenner. Du trenger ikke så mange, men la de stå litt oppover i samme vinkel som øynene.

Fattiggrisen 1 (11)

9. Deretter dubber du kroppen. Husk å ha litt tynnere lag med dubbing akkurat rundt blytråden for at bakpartiet ikke blir for stor, men pass på å ikke dubbe helt frem til krokøyet.

Fattiggrisen 1 (10)

10. Gå over med børste eller dubbingnål for å få et litt rufsete uttrykk på dubbingen. Dette gir også litt mer liv i vannet.

11. Nå skal du hackle: Finn frem ønsket mengde polar hair fibre og fest dem inn i brevklemmen. Her er det lett å ta for mye. Fest dem inn i dubbingløkken og stram til slik at fibrene ikke faller ut. Fordel dem litt jevnt utover slik at ikke alt blir en klump.

Fattiggrisen 1 (9)

12. Da er det bare å sette i gang dubbingspinneren. Etter en del runder vil fibrene snurre seg litt sammen, jeg tar et stopp midt i spinningen for å bruke dubbingnålen for å få ut fibrene. Gjenta spinning og bruk dubbingnål igjen for å få ut fibrene.

Fattiggrisen 1 (8)

13. Når du har fått nok snurringer på hackelet kan du begynne å føre dem rundt dubbingen. Dra samtidig fibrene bakover mot krokspiss for at ikke alt skal feste seg sammen (2-3 millimeter avstand mellom hver surring). Til slutt fester du den med bindetråden.

14. Fest SSF-fibrene inn helt fremme ved krokøyet. Lag dem gjerne litt lange slik at du har noe å holde i når du begynner med ribben.

Fattiggrisen 1 (7)

15. Hold godt fast i SSF-fibrene for å snurre ribben inn (for å lage et ryggskjold). Når du ribber er det viktig å bruke børsten mye for ikke å feste hacklefibrene i øst og vest når du fører ribben rundt. Dra gjerne noen runder for mye over med børsten for å være sikker på at fibrene ikke følger med.

16. Fest ribben med bindetråd og whip finish.

17. Klipp av SSF-fibrene cirka 2 centimeter foran rekeøynene (det kan bli fint hvis du klipper litt skrått).

18. Til slutt: Lakk bindetråden ved krokøyet. Finito!

Fattiggrisen 1 (4)

Håper dette var forståelig for alle. Skulle det være noen spørsmål er det selvfølgelig bare å ta kontakt i kommentarfeltet.

Ørretbloggens favorittfluer – høstfiske etter sjøørret

Høsten er en utmerket årstid for sjøørretfiske. Her er noen fluer vi har ekstra god tro på:

Richard: Vaskebjørn
Min favorittflue til høstfisket må uten tvil bli Vaskebjørn laget av speyfjær i små størrelser. De minste lager jeg gjerne ned i TMC 811s størrelse 8.

Vaskebjørn.

Vaskebjørn.

Disse fluene kan imitere mye forskjellig – småfisk, reke og kutling – alt etter hvordan man trekker den inn. Jeg bruker samme oppskrift som Eivind Berulfsen. Det vil si triggerpunkt av STF-dub i fluoriserende rødt, og blanding av naturlig selull og Ice dub UV Pearl på det hvite partiet.

Varier presentasjonen fra raske inntrekk (der man legger stanga under armen og drar inn i kjappe drag) til å la flua gå helt til bunns før sakte inntrekk med handtwist. Disse fluene fisker året rundt!

Lars: Clouser Minnow
Jeg har svært dårlig fiskekarma for tiden, så dette tipset må tas med et spann salt. Min soleklare favoritt for årstiden er streameren Clouser Minnow i fargekombinasjonen rød og hvit. I sin tid ble denne imitasjonen oppfunnet av Bob Clouser til elvefiske etter abbor, men nå er den blitt en av de mest brukte saltvannsfluene i verden. Legendariske Lefty Kreh hevder faktisk å ha fanget 87 ulike arter med denne flua.

Clouser Minnow.

Clouser Minnow.

Jeg er blitt for gammel, lat og udugelig til å binde flua selv, så den bestiller jeg uten blygsel fra nettbutikker. Liker godt at den både er såpass fortynget og samtidig danser såpass livlig i vannet. I kombinasjon med enten fast-intermediate- og flyt-synk-1-snøre har flua et stort bruksområde, og lar deg avfiske ulike dybder på kort tid. Jeg foretrekker raske inntrekk med ujevne pauser, men avpasser farten etter temperaturen og prøver meg frem. For min del har Clouseren vist seg å være en effektiv fiskelokker året rundt.

Erlend: Generisk rødbrun tangloppe
Jeg elsker tanglopper! De er litt i kategorien Gi meg to March Brown (som forøvrig sikkert også funker som tangloppe). Lopper er maksimalt effektive, med minimalt tull. De er aerodynamiske, tvinner ikke fortommen, ingen hale som fanges i kroken, gir sjelden bunnapp, kroker bra, funker under de fleste forhold, bindes kjapt. Listen kan fortsettes. Jeg kan nevne at jeg ikke fisker dem sakte med flyt, slik mange mener man må. Jeg haler rykkvis det jeg er kar for. Ja, det funker, og raskt inntrekk kroker definitivt mye bedre. Jeg binder dem på tynt gods med litt fortyngning og en solid rib, de blir fort slitne!

Tangloppe: Øynene gidder jeg ikke bruke tid på lenger, og stjerten kan gjerne være litt kortere, så flua går bedre i vannet. Rib med kobber eller mono.

Tangloppe: Øynene gidder jeg ikke bruke tid på lenger, og stjerten kan gjerne være litt kortere, så flua går bedre i vannet. Rib med kobber eller mono. Jeg foretrekker kroker med tynt gods, i motsetning til den på bildet.

Thomas: Fiskeimitasjon
Min store favorittflue for tiden er ikke en spesifikk flue, men snarere en fluetype: fiskeimitasjoner. Dette skyldes at jeg har fått betraktelig flere fisk etter at jeg begynte å fiske med det. Fiskeimitasjoner er allsidige fluer som kan dras inn fort som f@#$, raske inntrekk med innlagt synketid eller veldig sakte. Min erfaring er at raske inntrekk med litt synketid er mest innbydende for fisken.

Fiskeimitasjoner

Eksempler på typiske fiskeimitasjoner.

Etter min mening kroker disse fluene bedre da sjøørreten tar fluene aggresivt. Men noen ulemper medfølger, for eksempel en hale som krøller seg rundt kroken, aerodynamikken er vel ikke den beste. Kjøper du fluene i butikken kan du med fordel legge på noen dråper superlim helt ute ved krokøyet da det eneste som ofte holder dem sammen er uv-lim. Dette fører til at selve kroppen kan skli bakover som vist på bildet. Dette er sykt irriterende når du holder kjøpeflua for å stramme en knute. Vips, der var den flua ubrukelig! Jeg binder fiskeimitasjoner på litt store kroker og gjerne med fortynging.
Resultatet av hard SØ-medfart og/eller dårlig kvalitet på kjøpefluer.

Resultatet av hard SØ-medfart og/eller dårlig kvalitet på kjøpefluer.

Fortsettelse følger. I mellomtiden, kom deg ut!

Fiskende knuter

I artikkelen «Knots That Catch Fish» beskriver Fox Statler hvordan man fester en flue slik at den orienterer seg horisontalt med kroken en bestemt retning i vannet. Hans erfaring som fiskeguide tilsier at en nymfe i dead drift festet på konvensjonelt vis ofte vil drive vertikalt, noe ingen byttedyr faktisk gjør, og at et horisontalt driv kan være det som overlister sær fisk. Beskrivelsen hans er svært innfløkt, så her kommer en forenkling. I bunn og grunn er det bare én eller to tilleggsmanøvre i knyttingen av din favorittknute som skal til:

Min nye personlige favorittknute er Double Davy Knot som er utrolig kjapp og enkel (men sterk). Metoden funker også med folkefavoritten Clinch Knot. Det viktige er at knuten består av en løkke som strammes. Istedenfor at løkken strammes rundt krokøyet tres fortommen gjennom krokøyet, knuten knyttes «tom», og selve flua tres gjennom løkken. På illustrasjonene under brukes Double Davy.

Det er to horisontale orienteringer: krok garantert å vende opp, og krok garantert å vende ned. Kroker med rett øye og kroker med nedovervendt øye må behandles ulikt fra hverandre (vi utelater kroker med oppovervendt øye, se ev. originalartikkel). Som Fox Statler har jeg alltid vært en forkjemper av krok vendt oppover, og mistenker at den forbedrede krokingen dette gir er en medvirkende faktor til at fluer som Jiggy har så god fangststatistikk for sjøørret. Bedre kroking, fordel mot fisken under kjøring, og mindre bunnapp er positive aspekter ved krok-opp som trekkes frem i artikkelen. Kjøper man fluer har man ikke noe valg (Fox Statler vrir riktignok rundt kroppen på kjøpeflua), men dersom man binder selv kan det være en idé å binde fluene opp ned. Slik jeg ser det har man i alle fall ingenting å tape på dette.

Originalartikkelen snakker mest om nymfer, men metoden kan sikkert med fordel også benyttes i enkelte sjøørretsituasjoner, for eksempel ved reke-/tangloppefiske der man gjerne tar lange pauser og lar flua sveve stille i vannet. Dessuten er det mange ganger at en flue på grunn av sine hydrodynamiske egenskaper insisterer på å svømme med motsatt orientering enn hva fiskeren ønsker. Fluer med ryggskjold er notorisk tilbøyelige til dette.

Under følger beskrivelsene. Trykk på et bilde for forklaring.

Rettøyet krok – krok ned:

Rettøyet krok – krok opp:

Krok med nedovervendt øye – krok ned:

Krok med nedovervendt øye, tynt gods – krok opp:

Krok med nedovervendt øye, tykt gods – krok opp:

Kattehårsnymfe?

Eller kanskje tittelen heller burde vært «kosebamsenymfe»? Under opprydning på terrassen forleden fant jeg en eksotisk hårdott bak en putekasse. Klarte naturligvis ikke å dy meg. Dette måtte det bli nymfe av. 

The dot. Fra pus eller kosebamse?

The dot. Fra pus eller kosebamse?

Den lille dotten målte omtrent 6 x 6 centimeter, og var ganske kompakt. Inneholdt både lange og kortere hår som oste henholdsvis hale og dubbing lang vei. Er på ingen måte noen biolog, men ser ikke bort ifra at dette stammer fra katt. Uansett: Dette glimrende materialet lå jo bare der, og var altfor eksklusivt til å kasseres. Etter en dypp i kokende vann (for å fjerne alle ulumskheter og unngå ebola med påfølgende amputasjoner av kastearm og andre kritiske lemmer) og en liten tørke-økt var jeg klar med bindestikka. Ingredienser: En Mustad-krok i størrelse 10, brun tråd, kobbertråd, kattedotten og UV-lim. Bandt inn en bunt med de lengre hårene som hale, og brukte de kortere fibrene som dubbing. Liker nymfer med litt vekt, så jeg bandt noen turns med kobbertråd som ribbing.

Katter liker som kjent ørret, men om ørret liker katt er foreløpig uvisst. Ikke usannsynlig at dette kan lokke en sjøørret eller to som tar dette for å være en loppe med bad hair-day. Det er jo mye sant i det Erlend sier. «Det svømmer mye stygt rundt i havet».

Kattehårsnymfe_

Den mystiske Vaskebjørnen

Vaskebjørn

Vaskebjørn el. Vaskebjørnen er en noe mystisk flue. En undergrunnsaktør som er førstevalget fra boksen til et fåtall misforståtte genier – Vaskebjørnens brorskap. Vi har bare nevnet den i forbifarten her, en fyllesyk søndag. Statistikkansvarlig, Lars, melder at leserne, via Google, har etterspurt informasjon om denne grå snikmorderen. Saltflue hevder at Christian Schanche først introduserte Vaskebjørn, før Eivind Berulfsen populariserte mønsteret. Her er forøvrig en dansk variant. Den mest utbredte varianten ser ut til å benytte kulekjede som fortyngning og samtidig øyne. Fortyngning forblir et kontroversielt punkt, men står sterkt i reketradisjonen. Mens enkelte mener det gir rekene en bedre gange, mener motstanderne at det er opp til snøret å velge dybde, mens man skal kunne stoppe flua i et vektløst svev, slik man gjerne ser ekte reker henge i vannet. Personlig er jeg i ferd med å bli vunnet over til sistnevnte kategori. Hva kulekjede angår synes jeg også at fluer kastes og presenteres langt bedre uten, så hvis mønsteret ikke taper seg mer enn dette veier opp for, vil jeg unngå å involvere fortyngning av en slik industriell kaliber. Hold det lett! Den fortyngede vaskebjørnen skal visstnok gi hugg idet man stopper og lar den synke (lenge). Dette gjelder jo ofte reker generelt, ufortynget eller ei. Det virker som selve stoppet og sakte svev er det essensielle. Varianten vi ser på Saltflue er bundet med vanlige rekeøyne, noe jeg velger å følge.

Vaskebjørn

Så til hackle. Whiting Spey Hackle er jo som kjent et fantastisk hackle som er essensielt i rekeimitasjonen Pattegrisen, kanskje tidenes mest hyllede sjøørretflue. Dette hacklet koster flesk, men Go-fishing.dk selger heldigvis halve nakker for halve prisen. Disse gir nok ganske mange fluer, men lev likevel ikke under illusjonen om at fluebinding er besparende på noe vis. Ettersom undertegnede hadde en halv nakke i grizzly fra grisebinding, tenkte jeg det måtte duge på Vaskebjørnen. Det er nok viktig at flua får en transparent kropp, noe Whiting Spey, med sin luftighet og tynne fibre, vil gi. I denne sammenhengen kan det nevnes at det nok er lurt å holde Vaskebjørnen noe minimalistisk. Ikke overdress! Husk at man skal ha opptil fire overlappende hackle-seksjoner. Den røde delen skal lyse gjennom som en slags kjerne. Jeg vil nesten si at for lite hackle er bedre enn for mye.

Hva angår dubbingen på kroppen og dubbing forøvrig opererer jeg ofte etter man-tager-hvad-man haver-prinsippet. Nå haver jeg riktignok slik en boks med diverse farger som er ganske bra. Naturlig og jordfarget dubbing. Av bindetråd trenger man i det hele tatt to typer: Svart og hvit. Til Vaskebjørnen bruker jeg svart. (Så sant det ikke er aboslutt nødvendig fra et fargeperspektiv, gå alltid for svart. Den svarte tråden er ofte bedre enn den hvite, som gjerne er glattere. Lyse fluer – hvit, mørke fluer – svart.)

0. Se Berulfsens Youtube-video linket til over, så har du god kjennskap til prinsippet bak Vaskebjørnen. Nå kan du binde hans flue eller lese videre.
1. Bruk en langskaftet krok.Partridge sin Saltwater Shrimp er perfekt. Disse er også tynne i godset, noe jeg liker. Begynn bakerst med en hale av et par tråder flash, og hackle.
2. Dryl på noen store svarte rekeøyne.
3. Legg noen runder med en eller annen sterk farget dubbing. Jeg legger inn noe rødfarget rev som jeg børster bakover. Det skal ligge rundt roten til øynen og dras litt sammen med halen, flyte over i den.
4. Legg noen runder med hackle på ett punkt.
5. Dubb litt fremover med en grå/lys farge. Børst denne fluffy.
6. Legg noen runder med hackle på ett punkt.
7. Gjenta 5.
8. Avslutt med noen siste runder hackle.

En ganske minimalistisk flue. Husk å holde det lett!

Vaskebjørn

Flua trekkes inn med bestemte drag med lange pauser.

Forhåpentligvis var denne artikkelen av en oppklarende, snarere enn forvirrende karakter. Jeg pådrar meg ikke å være medlem i Vaskebjørnens brorskap, så min autoritet på feltet bør anses som lav. Følg derfor mønsteret som presentert her med omhu!