Fjols til fjells

Vakende juniørret på fjellet er forlokkende, og en hel helg til rådighet er uvanlig luksus for oss ørretfiskere med småbarn.

Vi hadde gledet oss lenge til denne turen alle sammen, og de siste dagene gikk chatten på Facebook seg glovarm. Været som var meldt var så som så, med økende vind fra nordvest og synkende temperatur, men luksusen med å bytte helg hadde vi ikke. Ut på tur skulle vi uansett.

Vi pakket sovepose, lavvo, varme klær og fiskegreier og møttes på avtalt tidspunkt. Dessverre kunne hverken Eirik eller Erlend være med oss denne gangen. Det så også stygt ut for Thomas sin deltakelse siden ryggen hans hadde hatt et ublidt møte med underlaget etter et fall på jobb. Han kunne være med oss fredag ettermiddag og kveld, men kunne ikke ta sjansen på å sove ute på liggeunderlag. Det var nok et klokt valg.

En siste rast

Bakken opp mot vannet var av det ekstra harde slaget og sekkene var dessverre også av det ekstra tunge slaget, så det gikk trådt med oss oppover. Mange pauser senere nådde vi endelig toppen av fjellet vi skulle forsere. Her fikk vi oss en lærdom om at kartlesing er lurt selv på korte turer. Vi var rett og slett et stykke ute av kurs og måtte tråkle oss gjennom ulendt terreng med myr og bratter for å komme ned til vannet.

Etter leiren var etablert i den tørreste «sumpen» vi kunne finne, ble stengene rigget og forventningene skulle innfris. Det ble kastet i de fleste retninger rundt leiren, men vind og fravær av vak gjorde at forventningene ikke ble innfridd med en gang. Spenningen steg innad i gruppen. Iveren etter å være førstemann med fast fisk førte til en nesten panisk kasting med påfølgende forflytninger. Det var Lars som først fikk skuldrene ned med en sprek prikkefant i «pannestørrelse» som falt for Streaking Caddis. Han inntok «zen» med stor tro på videre fiskeforløp og Caddisens egenskaper.

Deretter var det Richard som fikk fast fisk av et større kaliber på en hjemme komponert variant av  «Wolly Bugger» som han hadde stor tro på. Det skulle senere vise seg at han hadde rett med tanke på denne fluens fortreffelighet.

Richard lander fisk

Selv med min konstante hardnakkede tro på Hareørenymfe begynte jeg etter hvert å tvile på fluens egenskaper i dette vannet siden det totalt manglet kontakt med fisk. Thomas hadde heller ikke kontakt med fisk, men han var litt mer fleksibel i fluevalget. Vi to hadde ikke fast fisk de første timene på tross av iherdig innsats.

Middag
Høy trivselsfaktor. Lars chiller mens jeg mekker mat.

Det ble middagstid og vi inntok en kulinarisk nytelse i lavvoen imens vinden roet seg ned og himmelen ble rød. Etter maten satte Thomas kursen hjemover. Vi hadde sett på kartet og funnet en betydelig mer fornuftig vei ut av terrenget enn den vi hadde valgt å gå inn, og han hadde gode marginer om  å rekke ut før det ble mørkt.

Thomas i fint driv før han vendte hjemover.
Thomas i fint driv før han vendte hjemover.

For oss gjenværende smilte livet til oss. Mens vi spiste hadde det begynt å vake, og igjen kom iveren og kaoset om å få fast fisk over alle. Det formelig kokte av ørret og vakene var så absolutt innenfor rekkevidde. Det ble skiftet til tørrfluer i diverse imitasjoner.

Richard i solnedgang
Richard i solnedgang.

Lars oppdaget at det vaket flere ørreter foran noen steiner ved land. Lars valgte på uforklarlig vis å gi anledningen bort til meg og heller filme mens jeg fikk anledning til å prøve meg. Myggimitasjon av «foam» rett ved vaket ble kronet med et kontant vak og en sprellende «panneørret» i enden av fortommen. Takk til Lars for denne gesten!

Lavvo i solnedgang

Kveldsfiske

Junikvelden kom litt raskt på oss, og det ble ikke flere fisk på oss før vakene sluttet og mørket senket seg.

Vi våknet til en flott morgen med svak bris fra nordvest. Vi koste oss med egg, bacon med bønner til frokost. Dette er blitt en tradisjon for oss i Ørretbloggen når vi er på tur.  Vi visste at vinden skulle ta seg opp utover dagen, så her gjaldt det å henge i. Dette var samme dagen som Nordsjørittet, og vi var dermed ganske sikre på at alle oppdateringene om økende vind var til å stole på. Flere tusen deltakere var motivert av meteorologene til å sykle så raskt som mulig for å unngå motvind utover dagen.

Det ble ikke mange kastene før vinden sendte oss til mer skjermede områder. Jeg valgte å ta turen opp til et annet vann i nærheten fordi vi hadde fått sikker «etterretningsinformasjon» om at dette vannet huset stor fisk. Ved dette vannet var ikke forholdene noe bedre, men på grunn av en liten fjelltopp var det et roligere parti som innbød til fiske. Det vakte lite i dette vannet, men noen vak av den større typen fikk jeg observert midt på vannet langt utenfor kasterekkevidde. En times kasting med «Hareørenymfe» forble dessverre resultatløs også i dette vannet, men idet jeg gikk fikk jeg en hilsen fra en ørret som vakte rett der jeg hadde fisket før jeg gav meg.

Det begynte å dryppe, og i takt med at barometeret sank og vinden økte på, var tre par fjellstøvler i rask gange på vei mot lavvoen. Dryppene økte i frekvens og idet alle tre ankom lavvoen begynte det å regne. Det regnet heldigvis fra seg ganske raskt, og vi gav os på ny ut på ørretjakt, denne gang i samlet flokk. I den sterke vinden ble fiskeplassene begrenset og kreative kast ble oftere og oftere belønnet med luftknuter og vaser på fortommen. Richard hadde med seg vadebukse og klarte å komme seg ut til et område som viste seg å bli en gullgruve for fin ørretfangst.

Balansekunstneren RIchard.
Balansekunstneren RIchard.

Mens Richard stod i le for vinden, kjempet Lars og jeg mot vinden på stadig nye lokaliteter. Det ble noen napp, men ingen fast fisk. Vi prøvde ut ulike imitasjoner fra flueboksen, både vått og tørt, men ikke fiskeimitasjoner.

Richard fikk derimot fin fisk på sin hjemmelagde variant av  «Wolly Bugger». Meldinger med fangstbilder av fin fisk tikket inn på mobilen. De ble krigsråd og gjensidig enighet mellom Lars og meg om at «Wolly Bugger» nærmest er som sluk å regne og nesten ikke verdig å feste på fortommen. Nesten uetisk. Imens vi stod der og kjente på avmakten tikket nok et bilde av en fin prikkefant inn. I kveld var ikke «de gamle eldst» lenger. Gratulerer til Richard for fine fangster under vanskelige forhold!

Slipp av fisk
Richard slipper fisk.
Fin fjellørret 2
En annen av Richards ørreter.
Nydelig fjellørret.
Nydelig fjellørret. Richard brukte linekorga som håv på dette sprelske eksemplaret.

Middagen var god og kvelden gikk forferdelig fort da vind la en hindring for videre fiske. Vi varmet oss i lavvoen rundt gode primuser og noe godt i glasset og diskusjoner om fiske og livets landevei ut i de sene nattetimer.

Hjemover
På vei hjemover. Med råsevind i ryggen.

Temperaturen sank i løpet av natten og vinden gjorde morgenen til en kald opplevelse. Værvarselet hadde spådd temperatur ned mot fire grader i juni?!!  Den tradisjonelle frokosten ble unnagjort, men vinden og forholdene satte en stopper for fiske denne dagen. Vi evakuerte fra fjellet og tok oss ned til sivilisasjonen. En tur innover dalen ble avtalt for å se på mulige lokaliteter i le fra vinden, men trakteeffekten av vind gjorde at det bare var å gi opp. En samtale med en lokal bonde ga oss informasjon om nye vann som skal prøves.

Håpet om at vi nå vet om et par nye vann med kilosfisk er på ny tent.