Amputert sommerfiske

Som vanlig var forventningene til årets sommerfiske høye. Typisk nok skulle en overbelastet skulder sette en effektiv stopper for nesten all moro med fluestanga.
I løpet av de seks-syv siste ukene har det nemlig blitt kun to (!) kveldsøkter med fluestanga for mitt vedkommende. En skulder slo seg vrang tidligere i vår, og ble bare mer og mer kverulerende og mannevond utover sommeren. De to turene har til gjengjeld blitt verdsatt maksimalt. Første tur er allerede omtalt av Erlend. En flott kveld fra naturens side på en av mine absolutte favorittlokasjoner for fluefiske i rennende vann, men denne dagen var fisket usedvanlig tregt. Jeg fikk en håndfull småtasser med en samlet vekt på kanskje 100 gram, men med hyggelig selskap kombinert med fin sjøørret som endte opp i den blide egersunderens håv ble det en topp kveld.
En drøy uke etterpå traff Thomas og jeg usedvanlig godt på været i Sirdal. Vi tilbragte en av sommerens desidert flotteste kvelder i rennende vann, blant annet på et pent strekk i nordre enden av Ortevatn. Dette er et virkelig flott område for fluefiske (beveren har tatt hånd om en del potensielt frustrerende vegetasjon). Området lenger sørover fra golfbanen på Kvæven og nedover er også nydelig.  Selv om vi kun fikk småtasser, ga det skikkelig kick å lykkes med målrettet presentasjon av tørt på vakende fisk. Som nevnt ført skulle jeg virkelig ønske det hadde blitt iverksatt målrettet og langsiktig arbeid for å gjøre noe med snittstørrelsen i dette paradiset.
På vei til elvebredden kom vi over vakende fisk i en liten dam. Vi studerte den en stund før vi presenterte fluene.
På vei til elvebredden kom vi over vakende fisk i en liten dam. Vi studerte den en stund før vi presenterte fluene.
Jeg var den første som kastet i dammen, og hadde umiddelbart napp på Caddis. Det var til slutt Thomas som fikk full score med Klinkhammer i størrelse 14.
Jeg var den første som kastet i dammen, og hadde umiddelbart napp på Caddis. Det var til slutt Thomas som fikk full score med Klinkhammer i størrelse 14.
Sirdal 5
Ørret på tørt. Stas!
Sirdal 4
Alltid moro med ørret, men størrelsen var ikke noe å skrive hjem om.
Fotogen mudderflue.
Fotogen mudderflue.
Mørket faller på, men vakingen fortsetter. Vi gir oss ikke før det er umulig å se.
Mørket faller på, men vakingen fortsetter. Vi gir oss ikke før sikten er null.

Etter dette ble har det altså ikke blitt mer fluefiske på meg. Totalt nattsvart har fisket derimot ikke vært. Et av sommerens største høydepunkt var å se barnas iver med slukstengene. Podinnen lurte trehektos stekeørret i et av Sirdals litt tyngre vann å fiske i. En uke etterpå imponerte poden både med fiskevilje og utholdenhet av sjeldent kaliber – og klinte til med to sjøørreter på Eigerøy. En av dem fikset han helt på egenhånd – kasting, kroking, kjøring og landing. Slikt varmer et farshjerte med mangfoldige celsius.

Poden med sjøørret
Stolt femåring med sin aller første 100 prosent selvfangede sjøørret.
Utenom disse turene er altså sommerfisket erstattet av daglige treningsøkter for mitt vedkommende. Jeg har rett og slett måttet se på klekke- og vakfester fra sidelinjen. Har studert flygemaur på takvinduene. Sett ørret som soler seg på grunt vann. Og har observert kobbel av sjøørreter følge etter slukene når barna har fisket. Kun likesinnede forstår frustrasjonen, men nå er blikket rettet mot høstfisket. Vel vel. Som Arnold en gang sa (fritt oversatt): Eg kjem attende.