Å avlyse en lenge planlagt fisketur

Datoen var satt for lengst, lokasjonene var møysommelig plukket ut, utstyret var pakket og vi hadde rukket å glede oss som smågutter i timen før nissen kommer. Så kom en ny bølge sykdom snikende og pulveriserte alle planer. 

Mars-turen til Lysefjorden med Thomas og The Stig forble altså en fjern drøm. Selv om jeg anser meg selv som en tålig god og dedikert familiemann innrømmer jeg at det har tatt to døgn å komme over skuffelsen. Som et plaster på såret har jeg brukt deler av dagen på å suse rundt i distriktet (med sovende barn i baksetet) for å kartlegge nye vann og bekker som skal få besøk i løpet av de herlige månedene som nå ligger foran oss. Drømmen er å finne et vann innen passe rekkevidde som både byr på ensomhet og fin fisk.

Jeg har naturligvis også tilbragt litt tid på Youtube og i mitt eget billedarkiv. Sistnevnte sted kom jeg over et bilde jeg tok på en av fjorårets vårturer. Eirik og jeg fikk anledningen til å lufte fluene litt på et av de nydeligste stedene jeg vet om (tilfeldigvis trives sjøørreten også godt her). Vi kastet en halvtimes tid før vinden helt plutselig forsvant helt. Dermed satte vi oss på en stor stein, fant fram kaffien og forsøkte å spotte aktivitet. Vi så ikke noe, og det ble heller ikke flere kast den dagen. Men vårsolen varmet godt, og der og da føltes livet helt perfekt. I ettertid har jeg lengtet tilbake til akkurat den steinen og akkurat den dagen. Og jeg har bestemt jeg meg for følgende turmantra: Stresset skal ned, nytelsesnivået skal opp. Det skal spottes mer, og det skal konsumeres enda mer kaffi før fangstredskapen presenteres for prikkefantene i 2013.

Plutselig forsvant vinden. Og fluestang ble erstattet med kaffi og den herligste vårsol du kan tenke deg.

Vårtur 2012: Plutselig forsvant vinden. Og fluestang ble erstattet med kaffi og den herligste vårsol du kan tenke deg.