Digg å være fisker i Danmark

Det var endelig tid igjen for den årlige turen til Fyn i Danmark med Sandnes Flycasting.

Mange skrøner om de store som glapp i fjor ble fortalt over et uvisst antall øl på danskebåten på vei sørover. Jeg pleier å si at bare båtturen ned er verdt hele turen – og i år var dette intet unntak.

Vi stopper alltid innom den fantastiske fiskebutikken Go-Fishing i Odense der vi får kyndig veiledning i hvor og når det er best å fiske. Lommeboka får alltid kjørt seg i denne butikken, og jaggu ble det ikke kjøpt inn et par fluer også.

Tradisjonen tro overnattet vi på Villa Gulle i Nyborg. Her blir vi alltid tatt veldig godt imot og passet på gjennom hele turen med god mat, niste og fulle termoser.

De to første dagene ble vinden et stort problem med opp mot 14 meter per sekund og enda verre i kastene. Nesten som å være hjemme på Vestlandet.

Vi booket guiden Jesper fra Seatroutguidefyn.dk, og han viste oss mange godplasser. Han forklarte kyndig hvor og hvordan vi skulle fiske de forskjellige plassene. Jesper er en mann med godt humør, og som det er svært lett å like. Bilen hans er full av utstyr, og han hjelper villig med alt fra oppbygning av fortommer til fluevalg. Denne dagen fikk jeg en meget pen sjøørret på 54 cm som tok en rosa Jiggy. Jeg var i himmelen – og ny pers var sikret!

Vi hadde dialog med Jesper på sms de andre dagene, og siste dagen ble vi enige om å velge en plass på vestkysten. Kaldt vann og en ekstremt tykk tåke gjorde ikke forholdene enkle.

Vi ankom plassen og var litt skeptiske men det skulle fort snu da jeg etter noen kast fikk en skikkelig rugg på flua. Den tok ekstremt hardt, og var absolutt ikke interessert i å gi seg uten kamp. Den ble målt til 56 cm og 2 kilo. Enda en ny pers!

Som om dette ikke var nok fikk jeg to til. En på 50 cm og en på 55 cm. Fisken på 55 cm hadde en hvit sluk hengende i kjeften – med snøret godt surra rundt hodet. At jeg fikk denne fisken var det beste som kunne skjedd den.

De to andre årene jeg har vært med på turen har jeg aldri fått skikkelig fisk men i år var det altså full klaff! Jeg vant internkonkurransen både for størst fisk og flest fisk, og det ble noen fine premier på båten på vei hjem.

Årets tur vil jeg nok aldri glemme, humoren og allsangen i bilen mellom fiskeplassene er noe jeg vil ta med meg for alltid. Takk til alle dere i bilen. Nedtellingen til neste år er allerede i gang.

SBS: Clouser Minnow

Clouser minnow er en  populær og effektiv flue. Den består av få materialer og er lett å lære seg. Dermed er det også en perfekt flue å binde for nybegynnere.
Utstyr:
– Streamerkroker (som Patridge Sea Streamer str 6).
– Hvit bindetråd.
– Hvit bucktail til undekropp og farget bucktail på topp.
– Litt flash mellom underkropp og topp.
– Øyne kan det meste brukes både bead eye chains og dumbbell eyes. I dette eksempelet har vi brukt dumbbell eyes. Disse får man også i en variant som muliggjør å lime på 3D-øyne. Noe som løfter utseendet mange hakk.
Slik gjør du:
Vi binder først på øyne. Denne flua skal gå opp ned, altså med krokbøyen oppover. Så jeg binder da altså øyene på toppen av flua. Surrer den godt fast og limer så godt med superlim.
Binder så inn den hvite bucktailen på oversiden av flua. Her fester jeg den først bak øyene. Når jeg fester slik bucktail er det svært viktig at du kun strammer bindetråden på vei opp. Da klemmer bindetråden rund hele kroken når du strammer. Da sklir ikke bucktailen rundt kroken og den spriker heller ikke så mye. Binder meg så inn foran øyene og klipper av. Så surrer jeg meg godt bakover og binder inn bucktailen bak mot krokbøyen
Snur flua slik at krokspissen er på toppen, og øynene og den hvite bucktailen er på undersiden. Fest så inn flash i ønsket farge. 2/3 strå bør holde. Fester de inn med ønsket lengde på den ene siden, og bretter rundt og fester. Klipper av eventuelt overskudd de slik at flashen er like lang som bucktailen på begge sider.
Nå gjenstår kun øverste lag med bucktail. Den fester jeg framfor øyene. Igjen er det viktig at du kun strammer på vei oppover. Fest inn og avslutt med knute. Legg så på superlim slik at alt sitter godt.
Denne flua har jeg god erfaring med – i mange fargekombinasjoner. Både hvit/rød, hvit/orange, hvit/grå og hvit/chatrouse.
Skitt fiske!

Vinterfiske etter sjøørret

Vi er nå inne i noen kalde måneder der fisket etter sjøørret ofte kan være vanskelig. Har du litt tålmodighet kan du få noen virkelig flotte opplevelser. 

Selv om du kan finne en og annen stor fisk ute sommerplassene er det nå fisken trekker inn på grunna og brakkvann for å lete etter mat. Fisken har større problemer med å skille ut salt fra vannet om vinteren og trekker inn mot brakkvann.

Valg av plass:
Det viktigste i sjøørretfisket er etter min mening å finne plassene der fisken står. Dette er særdeles viktig for oss som fisker med flue fra land. Eivind Berulfsen har laget en veldig bra film som viser hvordan han bruker karttjenestene fra Gule Sider til dette formålet. Denne anbefaler jeg alle å se.

Jeg ser etter sørvendte, grunne viker med godt innslag av tang, gjerne også med ei dyprenne. Hvis du også finner ålegress i området er du på rett sted. Sørvendte bukter varmes raskere opp siden de blir eksponert for mer sol. Jeg velger da solfylte dager som gjør at vannet blir varmere. Det er her byttedyrene oppholder seg på denne årstida.

Typisk vinterplass.

Byttedyr:
Nå på året er det lite sild, brisling og tobis å spore. Heller ikke kutlinger er det mye av på disse årstidene. Fisken beiter som oftest på lopper og små reker.

Metoder:
I disse årstidene og på de rette områdene er det et veldig spennende og visuelt fiske å bruke lang fortom og lett utstyr. Her kan man gå helt ned i klasse #4. Fisken står ofte helt ned på 50 centimeters dyp – så pass på å fiske av området før du eventuelt begynner å vade.

Fluer:
Som sagt så beiter fisken nå ofte på små lopper og reker. Lopper er svært enkle å binde, her kan du bruke kobber- eller gullbassen – eller enkle selull-lopper. Fargene oransje og oliven fungerer godt på disse årstidene. Av reker er CDC jeg oftest bruker her. Fargene orange/hvit og rosa har fungert best. På denne årstida er det hovedsakelig Vaskebjørn og Vaskebjørn Spey jeg får mest fisk på. Jeg har flere ganger prøvd forskjellige fluer først uten kjenning. Når jeg da bytter til Vaskebjørn har jeg fått fisk på de første kasta. Så vinterhalvåret er Vaskebjørnens tid.

Dubbingloppe.
Hvit CDC-reke.
Oransje CDC-reke.
Gullbassen.
Kobberbassen.
Vaskebjørn.
Vaskebjørn Spey.

Det er en hard tid vi er inne i nå. Du kan treffe på nydelige solfylte dager, og da er det helt fantastisk å være ute. Har du med et par gode venner, fyrer opp et bål og har kaffikjelen klar så kan du skape gode minner du kan leve lenge på.

Vi i Ørretbloggen ønsker alle våre lesere en riktig god jul.

Sjøørretjakt i Lyngdal

Jeg fikk endelig gleden av å bli med min kamerat Andre til hytta hans i Lyngdal igjen. Målet var todelt: Sjøørret og rekreasjon.

Den koselige hytta ligger rett ved sjøen, og den er omringet av fine sjøørret-områder.

Første dagen var det ingen tegn til liv rundt hytte-området så vi brukte mesteparten av tiden til brettspill og øl i hytta. Aldri feil på en fredag det.

På lørdagen dro vi inn til Lyngdal sentrum og stakk innom den koselige jakt- og fiskebutikken Lyngdal Jakt- og Fiskesenter. Her får vi alltid gode tips om hvor vi har størst sjanse for å få sjøørret. Hadde en hyggelig drøs med de ansatte, og vi fikk plukket med oss litt fortomsmaterialer og fluer.

Tipset vi fikk var å dra til Dåreid, Her hadde Andre vært før, og kunne erindre at stedet hadde gitt god fangst sist gang han var der. Dåreid viste seg å være et meget bra tips, her hadde de tilogmed satt opp en gapahauk!

Fantastisk og forbilledlig gjestfrihet fra grunneiere!

Plassen var flott med mange viker og utstikkere. Her burde alt være til rette for godt fiske. Vannet var veldig farget, og fisket startet tregt.

Vi fisket oss bortover, og tilslutt kom vi til en liten vik der jeg så fisk som vakte. Vadet meg forsiktig ut og kastet en Vaskebjørn i størrelse 8 der fisken hadde vist seg. Etter to inntrekk satt fisken. Ikke den største tassen – men jammen er det herlig å ta fisk som vaker.

Området viste seg å være bra og en i reisefølget fikk flere fisk her. Fiskene vi fikk var små så etterhvert ble vi enige om at de stakkars småtassene skulle få spise i fred.

Vi beveget oss tilbake mot stien vi kom, og Andre ville prøve seg ved noen sjøhus. Her klarte han å lure på en bekkerøye! Ny art på lista hans, og fiskeren var storfornøyd.

Det ble ikke det helt store fisket denne helga. Desto mer brettspill, fyr i peisen og øl ble det. Alt i alt en herlig helg der batteriene ble ladet godt opp før ny arbeidsuke.

Heisann, Hardangervidda!

Det har lenge vært en drøm å fiske på Hardangervidda. Etter en kveld med gode kamerater ble vi enige om at det ikke bare skulle bli med pratet. Planene for tur ble endelig spikret!

Planen var at mine to turkamerater og jeg skulle parkere bilen ved Middalsbu og gå inn til Litlos. Dette visste vi ville bli en hard tur på omtrent to mil. Alle som kjenner meg vet at det å pakke lett sekk ikke helt er min sterkeste side, og denne gang var intet unntak. Sekken var tung som bly.

Vi hadde ikke kommet veldig langt i løypa før planen ble endret. Vi etablerte camp ved Holmavatnet, som ligger halvveis til Litlos. Turen opp til Holmavatnet ble i det hardeste laget, og når vi endelig kom frem var samtlige i turfølget temmelig utslitt.

Vi hadde lest at dette vannet inneholder lav bestand av fisk, men at de kunne bli veldig store. Vi bestemte oss for å fiske her neste dag i håp om å få på storfisken. Vindforholdene var ikke optimale, men vi fikk fisket en god del uten å se eller kjenne antydning til fisk. I etterkant fikk vi vite at dette vannet nesten er tomt, og kun inneholder et fåtall ørreter som så og si er umulige å få.

Planen ble at vi dagen etter tok en dagstur inn til Litlos og tilbake og fiske i vannene i områdene rundt. Dette ville by på en langtur på over to mil, men med lett sekk ville dette gå greit.

Været var dessverre ikke på vår side denne dagen heller. Derfor gikk vi direkte inn til Litlos Turisthytte. På veien møtte vi en svært hyggelig kar, nemlig Bjarne Sætrang fra Bjarnes Turblogg. Han hadde vært på tur i området i 17 dager og hadde hatt det helt topp. Vi slo av en god prat og fikk gode tips om fiskevann med den erfarne og kunnskapsrike turbloggeren, som er et av Ørretbloggens største forbilder.

Når vi kom frem til Litlos var det veldig mye vind og regn, så fluefiske ble helt umulig. Vi tok inn på hytta for å få tak over hodet og mat. Her møtte vi enda flere hyggelig folk på tur som vi fikk pratet med.

Når klærne var tørket tok vi fatt på turen tilbake til Holmavannet. Vi bestemte oss for å fiske i et vann Bjarne tipset om på veien. Her var det litt mindre vind slik at kastingen gikk greit. Dessverre var det null tegn til liv også her. Vi la i vei på turen tilbake i svært flott natur.

Den fineste dagen vi hadde var (bombe!) da det var på tide å pakke sekken og vende snuten tilbake til Middalsbu. Sola tittet frem og hjemturen gikk mye bedre enn turen opp selv om det også da ble svært tungt mot slutten.

Dette var første gang på vidda for meg, og vi lærte mye som vi tar med oss i planleggingen av neste tur. Neste år går nok turen tilbake til samme område. Kan allerede si nå at vi kommer til å reise langt lettere – og kommer til å etablere en komfortabel basecamp på Litlos Turisthytte så raskt som mulig.