Gutta på skauen

Helgeturen hadde Andre og jeg avtalt for flere måneder siden. Denne gang skulle vi tilbake til et vann vi har besøkt før. Jeg har vært her tre ganger før og på hver tur blitt premiert med fin fisk – to ganger på kiloen. Det finnes ingen gytebekker, så det må ha blitt båret opp fisk her en gang. Disse har fått vokse seg store.

Det tar bare 20 minutter å komme seg opp til vannet, men du må tåle en stigning i starten. I år bestemte vi oss for å ikke spare på godsakene, og derfor gikk vi to turer med stappfulle sekker på 120 liter. Vi hadde i år fått med oss Atle, en meget hyggelig kar med mye godt humør som vi har blitt kjent med gjennom Sandnes Flycasting.

Oppe ved disse vanna er det ekstreme mengder med øyenstikkere, men vi har kun sett ett eneste vak her til sammen på alle turene våre. Vi var derfor usikre på om fisken faktisk tok disse svære insektene.

Etterhvert hørte og så vi flere vak men klarte ikke å observere hva fisken gikk etter. Jeg så en øyenstikker som duppet opp og ned på vannet mens den flyttet seg bortover mot meg, Jeg fulgte den med øyene og når den var kommet ca en halv meter fra land kom det en prosjektil av en svær fisk og slukte insektet. Liten tvil om at fisken her spiste disse, det vakte utrolig mye for å være dette vannet og Andre observert en fisk som hoppet på land for å ta en øyenstikker! Den klarte å sprelle seg ned i vannet igjen for egen maskin. Fisken jaktet selektivt på disse insektene og virket til å være svært kresne.

Området består av to vann. Det ene rommer kun stor fisk, mens det andre byr på flere størrelser. Vår camp lå ved den andre vannet. Derifra hadde vi full oversikt over begge vann og kunne følge med på vakingen.

Etter å inntatt litt mat og god drikke bestemte vi oss for å prøve vannet med en god miks av fisk. Jeg er overhodet ingen tørrfluefisker, men lette i boksen etter noe som kunne ligne en øyenstikker. Valget falt på en stor Daddy Longleg. Det resulterte i to pene fisk på rundt 600 gram som vi valgte å ta med til middag. Her fikk også Atle en på samme størrelse.

Atle hadde meg seg en tarp for anledningen, og den fikk vi spent opp mellom to digre steiner og hadde da ly for vær og vind. Det ble en meget hyggelig bålplass der vi inntok mye god mat og drikke. Hele turen satt latteren og grisevitsene løst.

Siste dagen våknet vi til et rimelig heftig regnvær. Etter litt fisking valgte vi å pakke ned leiren, og stoppe med vannet med den største fisken Der skulle vi fiske til vi var bløte og leie nok til å dra hjem.

Her var det null liv og lite øyenstikkere å se. Jeg har tidligere fått pen fisk på lys Hareørenymfe her, men den var ikke fisken interessert i nå. Andre hadde under tilsvarende forhold tidligere hatt hell ved å sette på en Muddler Minnow i krokstørrelse spurv. Som tenkt så gjort satte han den på fortommen.

Det tok ikke mange kastene før fisken kom som en torpedo under flua, fløy en halv meter opp i lufta og landet med et digert smell. Andre hylte som en stukket gris og hadde full fleks på stanga. Jeg løp til og fikk håvet fisken. Den veide inn til 900 gram – en feit og fin hannfisk. Noen kjappe bilder og den fikk svømme videre. Andre var i ekstase og turen sikret for alle mann.

En av de kjekkeste turene jeg har vært med på. Når du er på tur med Andre, vet du at det aldri blir kjedelig. Makan til turkamerat skal du lete lenge etter!

Takk for turen gutter! Jeg gleder meg stort til neste tur sammen. Da setter vi kursen mot Suldal.