Første tur til Etne

Turbloggeren Bjarne H. Sætrang har lenge fristet med nydelige turer til Etne-fjellene. Når alt klaffet med vær, barnefri og alt var det bare en ting å gjøre: Komme seg av gårde.

Etter mine to blodslit-turer til Hardangervidda har jeg gått til innkjøp av langt  lettere turutstyr. Nytt superlett liggeunderlag og sovepose, en såkalt quilt ble kjøpt inn. Quilt er en meget genial sovepose der kvalitet, vekt og pakkevolum står i høysetet. Quilt er laget slik at mesteparten av dunet er på oppsiden der en trenger mest isolasjon. Denne «soveposen» veier kun 300 gram og pakker svært lite i sekken. Anbefales på det sterkeste! (Og nei, Ørretbloggen er ikke og har aldri vært sponset)

Eneste som nå manglet var ny tursekk, den jeg hadde veide alt for mye. Turen gikk da til Stavanger Turistforenings utsalgssted i Stavanger sentrum. Valget falt på en Osprey sekk på 75 liter som kun veier 2,3 kilo. Dama i butikken advarte mot at “once you go Osprey you never go back”. Det kan nok stemme siden denne sekken var helt fantastisk å gå med. Pakka til randen som vanlig var det fortsatt helt topp å ha på ryggen. Dette blir definitivt ikke min siste Osprey-sekk!

Turen til Etne fra Stavanger tar cirka tre timer. Etter en kjapp veibeskrivelse på en bensinstasjon i Etne var jeg endelig på plass på parkeringsplassen ved Kritle. Parkeringsavgift og fiskekort ble kjøpt inn før jeg la i vei på den godt oppmerka stien til Stypevatna. Jeg hadde lest fra Bjarnes blogg at han hadde en fin teltplass i den ene enden av vannet, og her og slo jeg meg ned helt ved vannkanten. Et nydelig klart fjellvann med passe størrelse slik at de er fult mulig å fiske seg rundt.

Å slå opp teltet gikk i en fei og stanga ble rigget. Det var endel vind og null vak så jeg tenkte at her måtte jeg ut og ned, og monterte derfor på ei intermediate line fra Airflo som heter Six Sense. Jeg digger disse linene, ok lengde på taperingen og veldig lite strekk i lina slik at en får maksimalt kontakt med fisken. Jeg fisket meg bortover den ene siden uten å kjenne antydning til fisk, ingen vak heller.

Plutselig som ved å slå av en bryter forsvant vinden totalt, det ble blikkstille og myggen kom frem fra alle sine skjulesteder. Spray måtte til og mens jeg sto der og spraya for harde livet hørte jeg et vak. Ut fra lyden å dømme hørtes det ut som skikkelig fisk. Jeg snudde meg rundt og fikk se at den vaket igjen.

Mens jeg rigga til flytesnøret speidet jeg ut over vannet. Det så ut til å være svært få fisk i dette vannet, men til gjengjeld skal den være stor. Jeg observerte kun vak der jeg sto og ute ved en odde. Ellers ingenting. Jeg har lest Bjarnes erfaringer om at dette vannet er vanskelig, så her gjaldt det å ikke miste troa.

Nå er jeg virkelig ingen tørrfluefisker og etter utallige forsøk på å kaste ut min mygg-imitasjon gav jeg opp hele greia, labbet tilbake til teltet og fant fram boka. Turens tredje test av utstyr var et lesebrett ved navnet Pocket Book Touch Lux 3. Denne veier lite og har meget god batterikapasitet. Også denne kan anbefales.

Morgenen etter ble jeg vekket av vinden som slo i teltet, det hadde helt tydelig begynt å blåse en god del. Jeg valgte å ta livet med ro, koke meg kaffe og lese videre i boka. Etter noen timer ble fisketrangen alt for stor og jeg rigget stanga tilbake til intermediate-lina.

Av erfaring har det vist seg at Hareørenymfe i størrelse 10, og da i den lyse varianten, fungerer utmerket godt i fjellvann. Så den ble knytt på fortommen. Jeg fisket meg rundt til der jeg sto sist kveld. Vinden blåste noe voldsomt så kastingen var ikke enkelt med min myke femmerstang. Stanga er forøvrig en Winston Boron 3 LS, ren nytelse å kaste med. Utifra vakingen kvelden før så var ute ved odden et godt valg. Hadde min gode fiskekompis André vært med hadde han sagt noe som «den odden der lyser det Richard av!» og det hadde han hatt helt rett i. Jeg trekker alltid ut mot slike odder, både til brunørret og sjøørret. Når jeg kom fram til kanten viste det seg at her var det meget dypt. Med tanke på sterk sol og lite aktivitet i overflaten var jeg overbevist om at fisken sto dypt, det skulle jeg få helt rett i.

Ute på odden her blåste det om mulig enda mer og kastingen ble en utfordring, men etter et mislykket prøveekast fikk jeg endelig flua godt ut på dypet. Jeg lot lina synke lenge før jeg startet å dra inn. Det gikk kun 5-6 drag før det dro skikkelig i lina! Jeg gjorde et kontant tilslag ved å dra i lina som alltid, aldri løft stanga på tilslag ved våtflue, men lina ble slakk med en gang. Jeg tenkte f**n det var en stor en. Jeg brukte to-tre sekunder på å summe meg før jeg startet å dra inn lina igjen men visst var fisken på ennå! Den hadde et skikkelig utras med det samme jeg kom i kontakt med den. Etter en meget fin fight fikk jeg den endelig opp på land. En meget pen, sterk hunnfisk. Dagens lunsj var sikret!

Jeg kaptiulerte overfor vinden og trakk tilbake til teltet. Smør hadde jeg glemt hjemme så det ble kokt ørret på grovbrød. Smakte aldeles nydelig. Jeg satt på kaffevann og tok opp boka igjen. Vinden ville ikke gi seg og etter en kjapp titt på værmeldingen som hadde endret seg slik at vinden ikke kom til å gi seg så jeg meg egentlig fornøyd med turen, pakket sakene og satte kursen hjemover igjen.

Dette blir definitivt ikke siste turen jeg tar til disse traktene og har fått flere gode tips om plasser som snart blir snøfrie. Alt i alt meget fornøyd med nytt utstyr og årets første telttur. Det skal bli bli mange flere.

Langt mellom sjøauren, men større var han

Sjølv med ekstramannskap frå Sogn og fjordane var sjøauren vanskeleg å lirke opp frå Lysefjorden i år. Men den som venta på noko godt, venta ikkje forgjeves!

Viss nokon lurte på kor vi var. (Alle foto: Erlend A. Lorentzen)

Kvar vår samlar gjengen bak Ørretbloggen seg ved Lysefjorden for å fiske sjøaure. (Sjå filmar frå tidlegare år på filmsida vår.) To ting var ikkje som dei pleier: Bedriftshytta ”vår” var ikkje ledig, så vi måtte ta inn på Airbnb og Idar, den einaste sjøaurefiskaren i laksedominerte Sunnfjord, heiv seg med til Rogaland.

Airbnb-en var ikkje dum. Det stod ikkje på Internett, men han hadde faktisk sjøaure to meter utanfor døra, under ei brygge. Denne ruggen fekk fart på stongrigginga. Eg fekk sving på sakene og var først til å kaste.

Smatta berre på halen

Auren såg ut til å vere godt over kiloen. Gong på gong var han etter, men nøydde seg med å smatte litt på stjerten til Vepsen. Etter mykje frustrasjon og kløing i hovudet, valde både eg og auren å skilje veg.

Etter nokre timar med nabolagsfiske, var det blitt mørkt. Vi bestemte oss for å gå heim til bryggeauren og freiste med ei lita UV-reke. Og denne gongen nøydde han seg ikkje med smatting! Det resulterte i denne blair-witch-filmen:

Dermed var forventningane sett!

I løpet av neste dag, fredagen, kom også dei siste i gjengen dinglande etter jobb. Fisken dingla mindre. Mange kast på mange forskjellige lureplassar rundt den eine og andre fjorden gav berre eit par pinnar fordelt gjennom dagen.

Igjen var det avslappa fisking heimenært som gav forløysing: Eit uventa hogg og lange utras. Etter mykje baksing fekk Richard sikra denne ekte Lysefjord-auren i eit godt lag-øyeblikk!

Skotsk malt sette éin mann på land

Laurdagen blei beinhard. Den lurne fiskaren Richard brukte no mykje tid på å ligge i graset etter ein solid seiersdose Single malt kvelden før. Men det var nesten ikkje livsteikn frå auren heller, endå med fem resterande mann i sving.

Eit par fine mista vi. Idar, som hadde kome langveges frå, begynte å kjenne på angsten. ”Kva om eg har reist frå Sogn og fjordane til Rogaland for å blanke?” Han byta strategi og sette på den fluga han hadde minst trua på: Ein fluo-oransje Klympen. Han lista seg uti bak urørte tangklasar under episke Helleren, og la ned eit forsiktig kast. Motstand i stanga fekk skuldrene snart på plass.

Kunne dra heim med heva hovud

Så langt var det færre fisk enn vi har fått tidlegare år, men snittstorleiken var til gjengjeld større.

Idar la seg tilfreds. Han hadde blitt kjent med eit nytt område og kunne reise heim til Sogn og fjordane utan skam. Kanskje var det den gode natta med søvn og påfølgande sjelefred som let han plukke med denne vakre auren rett før heimreise:

Fleire bilde:

Digg å være fisker i Danmark

Det var endelig tid igjen for den årlige turen til Fyn i Danmark med Sandnes Flycasting.

Mange skrøner om de store som glapp i fjor ble fortalt over et uvisst antall øl på danskebåten på vei sørover. Jeg pleier å si at bare båtturen ned er verdt hele turen – og i år var dette intet unntak.

Vi stopper alltid innom den fantastiske fiskebutikken Go-Fishing i Odense der vi får kyndig veiledning i hvor og når det er best å fiske. Lommeboka får alltid kjørt seg i denne butikken, og jaggu ble det ikke kjøpt inn et par fluer også.

Tradisjonen tro overnattet vi på Villa Gulle i Nyborg. Her blir vi alltid tatt veldig godt imot og passet på gjennom hele turen med god mat, niste og fulle termoser.

De to første dagene ble vinden et stort problem med opp mot 14 meter per sekund og enda verre i kastene. Nesten som å være hjemme på Vestlandet.

Vi booket guiden Jesper fra Seatroutguidefyn.dk, og han viste oss mange godplasser. Han forklarte kyndig hvor og hvordan vi skulle fiske de forskjellige plassene. Jesper er en mann med godt humør, og som det er svært lett å like. Bilen hans er full av utstyr, og han hjelper villig med alt fra oppbygning av fortommer til fluevalg. Denne dagen fikk jeg en meget pen sjøørret på 54 cm som tok en rosa Jiggy. Jeg var i himmelen – og ny pers var sikret!

Vi hadde dialog med Jesper på sms de andre dagene, og siste dagen ble vi enige om å velge en plass på vestkysten. Kaldt vann og en ekstremt tykk tåke gjorde ikke forholdene enkle.

Vi ankom plassen og var litt skeptiske men det skulle fort snu da jeg etter noen kast fikk en skikkelig rugg på flua. Den tok ekstremt hardt, og var absolutt ikke interessert i å gi seg uten kamp. Den ble målt til 56 cm og 2 kilo. Enda en ny pers!

Som om dette ikke var nok fikk jeg to til. En på 50 cm og en på 55 cm. Fisken på 55 cm hadde en hvit sluk hengende i kjeften – med snøret godt surra rundt hodet. At jeg fikk denne fisken var det beste som kunne skjedd den.

De to andre årene jeg har vært med på turen har jeg aldri fått skikkelig fisk men i år var det altså full klaff! Jeg vant internkonkurransen både for størst fisk og flest fisk, og det ble noen fine premier på båten på vei hjem.

Årets tur vil jeg nok aldri glemme, humoren og allsangen i bilen mellom fiskeplassene er noe jeg vil ta med meg for alltid. Takk til alle dere i bilen. Nedtellingen til neste år er allerede i gang.

SBS: Clouser Minnow

Clouser minnow er en  populær og effektiv flue. Den består av få materialer og er lett å lære seg. Dermed er det også en perfekt flue å binde for nybegynnere.
Utstyr:
– Streamerkroker (som Patridge Sea Streamer str 6).
– Hvit bindetråd.
– Hvit bucktail til undekropp og farget bucktail på topp.
– Litt flash mellom underkropp og topp.
– Øyne kan det meste brukes både bead eye chains og dumbbell eyes. I dette eksempelet har vi brukt dumbbell eyes. Disse får man også i en variant som muliggjør å lime på 3D-øyne. Noe som løfter utseendet mange hakk.
Slik gjør du:
Vi binder først på øyne. Denne flua skal gå opp ned, altså med krokbøyen oppover. Så jeg binder da altså øyene på toppen av flua. Surrer den godt fast og limer så godt med superlim.
Binder så inn den hvite bucktailen på oversiden av flua. Her fester jeg den først bak øyene. Når jeg fester slik bucktail er det svært viktig at du kun strammer bindetråden på vei opp. Da klemmer bindetråden rund hele kroken når du strammer. Da sklir ikke bucktailen rundt kroken og den spriker heller ikke så mye. Binder meg så inn foran øyene og klipper av. Så surrer jeg meg godt bakover og binder inn bucktailen bak mot krokbøyen
Snur flua slik at krokspissen er på toppen, og øynene og den hvite bucktailen er på undersiden. Fest så inn flash i ønsket farge. 2/3 strå bør holde. Fester de inn med ønsket lengde på den ene siden, og bretter rundt og fester. Klipper av eventuelt overskudd de slik at flashen er like lang som bucktailen på begge sider.
Nå gjenstår kun øverste lag med bucktail. Den fester jeg framfor øyene. Igjen er det viktig at du kun strammer på vei oppover. Fest inn og avslutt med knute. Legg så på superlim slik at alt sitter godt.
Denne flua har jeg god erfaring med – i mange fargekombinasjoner. Både hvit/rød, hvit/orange, hvit/grå og hvit/chatrouse.
Skitt fiske!

Vinterfiske etter sjøørret

Vi er nå inne i noen kalde måneder der fisket etter sjøørret ofte kan være vanskelig. Har du litt tålmodighet kan du få noen virkelig flotte opplevelser. 

Selv om du kan finne en og annen stor fisk ute sommerplassene er det nå fisken trekker inn på grunna og brakkvann for å lete etter mat. Fisken har større problemer med å skille ut salt fra vannet om vinteren og trekker inn mot brakkvann.

Valg av plass:
Det viktigste i sjøørretfisket er etter min mening å finne plassene der fisken står. Dette er særdeles viktig for oss som fisker med flue fra land. Eivind Berulfsen har laget en veldig bra film som viser hvordan han bruker karttjenestene fra Gule Sider til dette formålet. Denne anbefaler jeg alle å se.

Jeg ser etter sørvendte, grunne viker med godt innslag av tang, gjerne også med ei dyprenne. Hvis du også finner ålegress i området er du på rett sted. Sørvendte bukter varmes raskere opp siden de blir eksponert for mer sol. Jeg velger da solfylte dager som gjør at vannet blir varmere. Det er her byttedyrene oppholder seg på denne årstida.

Typisk vinterplass.

Byttedyr:
Nå på året er det lite sild, brisling og tobis å spore. Heller ikke kutlinger er det mye av på disse årstidene. Fisken beiter som oftest på lopper og små reker.

Metoder:
I disse årstidene og på de rette områdene er det et veldig spennende og visuelt fiske å bruke lang fortom og lett utstyr. Her kan man gå helt ned i klasse #4. Fisken står ofte helt ned på 50 centimeters dyp – så pass på å fiske av området før du eventuelt begynner å vade.

Fluer:
Som sagt så beiter fisken nå ofte på små lopper og reker. Lopper er svært enkle å binde, her kan du bruke kobber- eller gullbassen – eller enkle selull-lopper. Fargene oransje og oliven fungerer godt på disse årstidene. Av reker er CDC jeg oftest bruker her. Fargene orange/hvit og rosa har fungert best. På denne årstida er det hovedsakelig Vaskebjørn og Vaskebjørn Spey jeg får mest fisk på. Jeg har flere ganger prøvd forskjellige fluer først uten kjenning. Når jeg da bytter til Vaskebjørn har jeg fått fisk på de første kasta. Så vinterhalvåret er Vaskebjørnens tid.

Dubbingloppe.
Hvit CDC-reke.
Oransje CDC-reke.
Gullbassen.
Kobberbassen.
Vaskebjørn.
Vaskebjørn Spey.

Det er en hard tid vi er inne i nå. Du kan treffe på nydelige solfylte dager, og da er det helt fantastisk å være ute. Har du med et par gode venner, fyrer opp et bål og har kaffikjelen klar så kan du skape gode minner du kan leve lenge på.

Vi i Ørretbloggen ønsker alle våre lesere en riktig god jul.