Turbloggeren Bjarne H. Sætrang har lenge fristet med nydelige turer til Etne-fjellene. Når alt klaffet med vær, barnefri og alt var det bare en ting å gjøre: Komme seg av gårde.
Etter mine to blodslit-turer til Hardangervidda har jeg gått til innkjøp av langt lettere turutstyr. Nytt superlett liggeunderlag og sovepose, en såkalt quilt ble kjøpt inn. Quilt er en meget genial sovepose der kvalitet, vekt og pakkevolum står i høysetet. Quilt er laget slik at mesteparten av dunet er på oppsiden der en trenger mest isolasjon. Denne «soveposen» veier kun 300 gram og pakker svært lite i sekken. Anbefales på det sterkeste! (Og nei, Ørretbloggen er ikke og har aldri vært sponset)
Eneste som nå manglet var ny tursekk, den jeg hadde veide alt for mye. Turen gikk da til Stavanger Turistforenings utsalgssted i Stavanger sentrum. Valget falt på en Osprey sekk på 75 liter som kun veier 2,3 kilo. Dama i butikken advarte mot at “once you go Osprey you never go back”. Det kan nok stemme siden denne sekken var helt fantastisk å gå med. Pakka til randen som vanlig var det fortsatt helt topp å ha på ryggen. Dette blir definitivt ikke min siste Osprey-sekk!
Turen til Etne fra Stavanger tar cirka tre timer. Etter en kjapp veibeskrivelse på en bensinstasjon i Etne var jeg endelig på plass på parkeringsplassen ved Kritle. Parkeringsavgift og fiskekort ble kjøpt inn før jeg la i vei på den godt oppmerka stien til Stypevatna. Jeg hadde lest fra Bjarnes blogg at han hadde en fin teltplass i den ene enden av vannet, og her og slo jeg meg ned helt ved vannkanten. Et nydelig klart fjellvann med passe størrelse slik at de er fult mulig å fiske seg rundt.
Å slå opp teltet gikk i en fei og stanga ble rigget. Det var endel vind og null vak så jeg tenkte at her måtte jeg ut og ned, og monterte derfor på ei intermediate line fra Airflo som heter Six Sense. Jeg digger disse linene, ok lengde på taperingen og veldig lite strekk i lina slik at en får maksimalt kontakt med fisken. Jeg fisket meg bortover den ene siden uten å kjenne antydning til fisk, ingen vak heller.
Plutselig som ved å slå av en bryter forsvant vinden totalt, det ble blikkstille og myggen kom frem fra alle sine skjulesteder. Spray måtte til og mens jeg sto der og spraya for harde livet hørte jeg et vak. Ut fra lyden å dømme hørtes det ut som skikkelig fisk. Jeg snudde meg rundt og fikk se at den vaket igjen.
Mens jeg rigga til flytesnøret speidet jeg ut over vannet. Det så ut til å være svært få fisk i dette vannet, men til gjengjeld skal den være stor. Jeg observerte kun vak der jeg sto og ute ved en odde. Ellers ingenting. Jeg har lest Bjarnes erfaringer om at dette vannet er vanskelig, så her gjaldt det å ikke miste troa.
Nå er jeg virkelig ingen tørrfluefisker og etter utallige forsøk på å kaste ut min mygg-imitasjon gav jeg opp hele greia, labbet tilbake til teltet og fant fram boka. Turens tredje test av utstyr var et lesebrett ved navnet Pocket Book Touch Lux 3. Denne veier lite og har meget god batterikapasitet. Også denne kan anbefales.
Morgenen etter ble jeg vekket av vinden som slo i teltet, det hadde helt tydelig begynt å blåse en god del. Jeg valgte å ta livet med ro, koke meg kaffe og lese videre i boka. Etter noen timer ble fisketrangen alt for stor og jeg rigget stanga tilbake til intermediate-lina.
Av erfaring har det vist seg at Hareørenymfe i størrelse 10, og da i den lyse varianten, fungerer utmerket godt i fjellvann. Så den ble knytt på fortommen. Jeg fisket meg rundt til der jeg sto sist kveld. Vinden blåste noe voldsomt så kastingen var ikke enkelt med min myke femmerstang. Stanga er forøvrig en Winston Boron 3 LS, ren nytelse å kaste med. Utifra vakingen kvelden før så var ute ved odden et godt valg. Hadde min gode fiskekompis André vært med hadde han sagt noe som «den odden der lyser det Richard av!» og det hadde han hatt helt rett i. Jeg trekker alltid ut mot slike odder, både til brunørret og sjøørret. Når jeg kom fram til kanten viste det seg at her var det meget dypt. Med tanke på sterk sol og lite aktivitet i overflaten var jeg overbevist om at fisken sto dypt, det skulle jeg få helt rett i.
Ute på odden her blåste det om mulig enda mer og kastingen ble en utfordring, men etter et mislykket prøveekast fikk jeg endelig flua godt ut på dypet. Jeg lot lina synke lenge før jeg startet å dra inn. Det gikk kun 5-6 drag før det dro skikkelig i lina! Jeg gjorde et kontant tilslag ved å dra i lina som alltid, aldri løft stanga på tilslag ved våtflue, men lina ble slakk med en gang. Jeg tenkte f**n det var en stor en. Jeg brukte to-tre sekunder på å summe meg før jeg startet å dra inn lina igjen men visst var fisken på ennå! Den hadde et skikkelig utras med det samme jeg kom i kontakt med den. Etter en meget fin fight fikk jeg den endelig opp på land. En meget pen, sterk hunnfisk. Dagens lunsj var sikret!
Jeg kaptiulerte overfor vinden og trakk tilbake til teltet. Smør hadde jeg glemt hjemme så det ble kokt ørret på grovbrød. Smakte aldeles nydelig. Jeg satt på kaffevann og tok opp boka igjen. Vinden ville ikke gi seg og etter en kjapp titt på værmeldingen som hadde endret seg slik at vinden ikke kom til å gi seg så jeg meg egentlig fornøyd med turen, pakket sakene og satte kursen hjemover igjen.
Dette blir definitivt ikke siste turen jeg tar til disse traktene og har fått flere gode tips om plasser som snart blir snøfrie. Alt i alt meget fornøyd med nytt utstyr og årets første telttur. Det skal bli bli mange flere.
